En liten hund trenger også oppdragelse!! Mange tror at en liten hund bare er søt og snill, og det er ikke så nøye med regler, men der tar de skammelig feil. Uten oppdragelse kan den rett og slett bli en liten tyrann som i stedet for å være godt selskap og til glede, blir en pest og en plage.
Det er viktig å starte oppdragelsen med en gang valpen kommer i huset. Vis den hvordan du vil ha reglene i huset. Vil du f.eks. ikke ha bjeffing i tide og utide, må du straks reagere mot hunden når den gjør. Det er uhyre viktig å klare å ta hunden ”på fersken” på alle områder der du vil korrigere uønsket atferd. Hunden forstår ikke hva det gjelder hvis du sier ifra 1 minutt etterpå. Husk alltid at du har med en svært liten skapning å gjøre. Er du for hard/streng med hunden knekker du fort psyken dens. Avpass din stemme og sanksjon til den lille størrelsen. NB!! Med en gang hunden slutter med den uønskede atferden - eller hvis den gjør det du ber om - skal du rose den med lystig og glad stemme, klappe den, hvis du kan/er innen rekkevidde. Du kan gjerne også bruke godbit, men da må godbiten komme i samme sekund som det du vil belønne ble gjort. Hvis ikke knytter ikke hunden godbiten til selve handlingen, og hensikten med belønningen er helt bortkastet! En lystig og glad stemme er å foretrekke for den er alltid ”lett tilgjengelig”, og kan treffe på rett tidspunkt uansett hvilken avstand du har til hunden.
Når du oppdrar hunden er det overhode ikke tillatt å bli sur på hunden. I hundeverden eksiterer ikke denne tilstanden. Hunden forstår ikke dette kroppsspråket fra oss, og klarer ikke knytte dette til en handling den gjorde for en liten stund siden. Det eneste du oppnår med å være sur, er at hunden lusker rundt deg og er skeptisk til deg. Hunden blir utrygg på deg og du bryter ned psyken/selvtilliten hos den. Dessverre gjør svært mange hundeeiere denne feilen, for i vår verden straffer vi hverandre med å være sure slik at den det gjelder skammer seg, og forhåpentlig tenker over sine pek! Hunder gjør ikke dette - de lever i nuet!
Skal du korrigere negativ atferd, kan du gjerne ha en streng stemme i det sekundet du korrigerer hunden. Du må også like etterpå være blid/normal når du har gjort korrigeringen, selv om ikke hunden hører på deg i første omgang. Ofte kan det være vel så lurt å avlede negativ/uønsket atferd ved nettopp å ha en lystig stemme og snakke til hunden. Den stopper gjerne det den holder på med (nettopp det du ønsker), og kommer bort til deg for det er jo kjempkoselig borte hos deg med den glade stemmen!
Stemmen er vår beste kommunikasjonmiddel med hunden, og bruk den for alt den er verdt i ulike toneleier for å understreke ditt budskap til hunden. Sist men ikke minst er det viktig at energien din og kroppspråket utstråler det samme som stemmen, slik at hunden faktisk "tar deg på ordet".
Klarer du å gjøre oppdragelsen nettopp slik, vil du få en veloppdragen hund som respekterer deg som leder, som er glad i deg, og som søker trygghet hos deg, og som har en god psyke og selvtillit.
Du får en hund som er harmonisk, til glede og hygge, og som elsker deg over alt på jord!! Akkurat en slik hund du har ønsket deg..??