Gjennom 35 års liv med hunder har jeg sett at det faktisk er en forskjell i personligheten til hanner og tisper. Dette gjelder i høyeste grad også for chihuahuaen. Alle hundeeiere vil nok være enige i at det er en vesensforskjell på hanner og tisper, men at det er vanskelig å sette ord på denne forskjellen.  Jeg våger å nettopp gjøre dette, fordi disse forskjellene er nyttige å vite om for deg som er i tvil om hvilket kjønn du skal velge.  Dette er ment som en hjelp i å velge valp med størst sjanse for å ha den personligheten som passer deg, slik at du som hundeeier kan få best mulig kjemi med hunden din..

Det er i utgangspunktet voksne hunder (f.o.m. 2 år) jeg vil tillegge de ulike særtrekkene.  Når hunden er valp og unghund er der ikke så markante forskjeller i personligheten.  Jeg understreker at det jeg fremlegger ikke er hentet fra faglitteraturen, men bygger på egne (og andres) erfaringer.

Det er også viktig å huske på; - ingen regel uten unntak, og dette gjelder også her..!

Personlighet:

Hanner har mer ”gnist”/ humør/ og tilstedeværelse!!  Dette gjør at hanner kan virke mer aktive og glade.  Tispene blir fra ca 2 års alderen mer ”satt”, og blir roligere.  De deltar ikke i den grad i lek og andre aktiviteter som hannhundene gjerne synes er gøy hele livet.  Hva dette skyldes kan man spekulere i.  Men en kjensgjerning er at tispene er mer styrt av hormonsvingninger enn hanner, og humøret til ei tispe varierer ofte med syklusene/løpetidene hennes.  Hannhunden har ikke dette, og er dermed mer stabil både i humør og psyke.

En annen særegenhet jeg spesielt har lagt merke til gjennom all min tid med hunder er at hanner oppleves som enda mer hengivne overfor sin eier enn tispene.  Det er en slags altoppslukende hengivenhet hos hannene som ligger ett hakk høyere i dimensjon enn hos tispene.  Noen ganger virker det som om tispene har "nok med seg selv".  Hannene har på en måte hele sin fokus rettet mot sin eier i større grad enn tispene.    

Hannhunden er også mer ”rundere i kantene”, et menneskelig trekk ja, men ikke desto mindre relevant.  Det kan rett og slett virke som hannhunden finner seg i mer, og er ikke så nærtagende som ei tispe.  (Denne ”ubeskrivelige” forskjellen er vanskelig å forklare uten å bruke menneskelige egenskaper..) 

Løpetid:

I tillegg til disse personlighet forskjellene, er der også den vanlige kjønnsmessige forskjellen, som tispenes løpetid (2 x ca 16 dager i året der tispa har blødninger), som mange synes er brysom og et søl.  Men chihuahuaen er liten og løpetiden blir dermed ikke av samme dimensjon som for en stor hund m.h.t. søl.  Tispene er som regel veldig gode til å ordne og stelle seg selv.  Hos meg ligger til og med tispene i sofaen selv om de har løpetid!  Puter og sofa er like pene!  Som allerede nevnt, er det vanlig at tispene endrer sin personlighet i denne tiden.  Hun kan bli sur, nærtagende, trist, slapp og ukonsentrert.  I tillegg kan hun også miste matlysten.  Etter løpetiden er det noen tisper som får innbilt svangerskap, og hunden finner et baby-substitutt (f.eks. en bamse, eller sin eier..) og øverøser denne med omsorg og morsinstinkter.  Hun kan også få melk/melkespreng i jurene.  Dette, i tillegg til hennes endrede atferd, kan være plagsomt både for hund og eier.    

Markering:

Mange som egentlig ønsker seg en hannhund blir imidlertid i tvil fordi de synes det brysomt at hannhunden skal snuse og markere på hver eneste lyktestolpe!!  Tispene er imidlertidig ikke særlig mindre interessert i å ”lese nyhetene”, for deretter og markere seg!   Det er altså ikke så veldig stor forskjell på kjønnene som man skulle tro.  Er dette en uønsket atferd, vil jeg heller anbefale å lære hunden til å gå pent i bånd, og kun la den får lov å snuse/markere i deler av turen, når du bestemmer at det er ok.  F.eks.: slipp ut hele flexibåndet når det er tillatt, og hold hunden ved din side, og gå lengre vekk fra veikanten, når det ikke er tillatt.  Tenk imidlertid på at hunden kanskje har ligget alene en hel dag, i tillegg til at den lever det meste av sitt liv innendørs,  så lufteturene med ”dagens nyheter” er et høydepunkt.  Ikke ta bort denne gleden ved å være for streng!

Kjønnsdrift:

Noen er også bekymret for at en hannhund har så sterke kjønnsdrifter at den alltid er ”på jakt” etter tisper, og treffer han en, er han på styr enten hun har løpetid eller ikke.  Noen chihuahuaer har nok sterke drifter, men i de fleste tilfeller oppfører de seg helt normalt.  En hannhund som nesten aldri møter artsfrender vil nok være mer "overopphetet" enn en som er vant med å omgås både tisper og hanner.  Små hunderaser har gjerne rykte på seg for å være svært kjønnsdriftige, og det kan til dels stemme.  Men en del av denne ”overhektiske” atferden kan nok bunne i mangel på sosialisering.  Hannhunden vet rett og slett ikke hvordan han skal oppføre seg blant andre tisper/ hanner, og drifter og instinkter tar helt overhånd!    

Pubertet:

Hannhunden har en pubertetsalder (fra ca. 6 måneders alder til ca.1.5 år) der hans seksuelle drifter våkner, og som han mer enn gjerne vil prøve ut.  Dette er også en fase der han vil teste andre grenser overfor sin eier, og dette er derfor en viktig fase i livet der han trenger å trene gode vaner og oppdragelse, slik at man får en veloppdragen og trivelig hund.    

Hannhunder har gjerne noe mer opposisjonstrang enn tisper, og vil gjerne sette sine egne grenser i denne alderen.  Dette er viktig å vite.  En liten hund trenger like mye oppdragelse som en stor hund, for å bli velfungerende, trygg og trivelig. Men når denne perioden er over har du verdens mest trofast og lettvinte hannhund for resten av livet!  

Pels:

Hannhunden får som regel kraftigere pels enn tispene (gjelder langhåret chihuahua), og han får flottere og frodigere i pels.  På tross av dette virker det faktisk som at hanner likevel ikke røyter så mye som tispene.  Pelsrøytingen ser ut til å bli påvirket av hormonforandringene som tispene har, i tillegg til årstider, lys og temperatur.  Hannhundene er forskånet for tispenes sykluser, og derfor blir trolig også røytingen mindre.

Sykdommer :
Det er en kjennsgjerning at tispene har større risiko for "undelivs"-problemer.  Livmorbetennelse forkommer hyppigere enn de fleste hundefolk er klar over.  Dette er en "skummel" sykdom, da den er vanskelig å oppdage på det tidlige stadiet, da det er mulig å helbrede med antibiotika.  Langt de fleste tilfeller ender med operasjon der hele livmoren må fjernes.  En annen sykdom tispene bærer høyere risiko for er brystkreft eller svulster i brystkjertelene.  Disse er også vanskelig å oppdage før de har utviklet seg for langt..

Hannhunden er forskånet for disse "kvinne"-plagene, og så sant begge testiklene er kommet ned på plass, er han stort sett utenfor fare for å få problemer av noen som helst art.  En testikkel som ikke er kommet ned i pungen, kan være utsatt for sykdom (kreft), fordi den vil være utsatt for høyere temperatur inne i lysken enn ute i pungen.  Det har alltid vært en oppfatning at en slik testikkel måtte fjernes ved operasjon for å unngå sykdom seinere i hundens liv.   Norges veterinærhøyskole er i gang med forskning på dette (2009-10), og konklusjonen frem til nå er at det faktisk ikke er særlig høy risiko for at en testikkel i lysken vil få sykdom/kreft. Resultatene er ennå ikke ferdige, men det ser ut til at hele problematikken omkring spørsmålet om man MÅ operere må revurderes..! 

Jeg vil til slutt komme med denne tankerekka..
Jeg påpeker at hannene muligens er mer aktive enn tispene gjennom hele livet.  Hvis man tenker seg at tispene i hovedregel er roligere, vil sannsynligheten være større for at de legger mer på seg gjennom livet, med fare for overvekt, som i igjen fører til helseplager og redusert livskavlitet, og muligens også forkorter livet deres.  Hvis hannene er mer aktive gjennom livet, vil de muligens også ha en helsegevinst av dette, ved at de holder seg slankere og i bedre form, som igjen gjør at sannsynligheten kan være større for at hannhunden lever lenger enn tispa...??