Tävlingshästar som tränas upp på enbart grovfoder presterar minst lika bra som konventionellt upptränade hästar som fått kraftfoder. Det visar resultaten av det unika Unghästprojektet, ett samarbete mellan Sveriges lantbruksuniversitet och riksanläggningen Wången. Hästarna i projektet uppvisar dessutom inte de vanliga hälsoproblemen som kolik och beteendestörningar. Delar av resultatet publiceras nu i tidsskriften Animal.

I princip alla hästar som tävlar på hög nivå får stora mängder kraftfoder – något som hästen biologiskt sett inte är anpassad för. Man vet att detta bland annat kan leda till hälsoproblem. Nu kommer de första resultaten av forskningsstudien Unghästprojektet, som visar att det är möjligt att träna upp unga hästar till ett startmässigt skick enbart på grovfoder.

Bra tillväxt på grovfoder

Det vanliga är att tävlingshästar får minst 40 procent kraftfoder och hårdare träning än vad de fått i projektet, berättar Anna Jansson, professor vid Sveriges lantbruksuniversitet, som tillsammans med doktorand Sara Ringmark och professor Lars Roepstorff vid SLU, samt veterinär Ulf Hedenström och tränaren Roger Persson vid Wången arbetat med projektet.

- Utomlands skulle jag vilja säga att i princip alla prestationshästar får minst 50 procent kraftfoder. Nu har vi visat att hästarna har växt lika bra eller kanske till och med bättre än vad som tidigare dokumenterats på liknande hästar – när de fått enbart grovfoder. Grovfodret måste dock vara av riktigt hög kvalitet för att detta skall fungera till så här pass krävande hästar, säger Anna Jansson.

Hälsovinster för hästarna

Ett annat syfte med projektet är att undersöka hur olika träningsintensitet påverkar unga travhästars hälsa, rörelsemönster och prestation.

Förutom de goda resultaten i hästarnas tillväxt prestationsmål så pekar resultaten även på att det finns stora hälsovinster för hästarna med grovfodermetoden. Man har inte haft ett enda fall av kolik, korsförlamning eller någon häst som utvecklat beteendestörning, vilket rent statistiskt borde ha förekommit mot bakgrund av vad man vet om frekvensen hos hästar i träning.

Flera av de sexton vallacker som ingår i projektet har nu börjat tävla och placera sig. Resultaten av projektet så här långt visar alltså att det går att få hästar i startmässigt skick med enbart grovfoder. Hästarnas prestationer när det gäller premielopp, kvallopp och startfrekvens är hittills fullt jämförbara med snittet trots att de tränas lättare och att deras genetiska förutsättningar sannolikt är sämre än genomsnittet.

- För premieloppet hade vi till exempel 100 procent mot snittet på ca 75 procent, berättar Anna Jansson.
- Projektet pågår i ytterligare 3 månader och vi har mycket material kvar att bearbeta, bland annat när det gäller att tydligöra hur träningen utvecklat hästarna och påverkat hur hästarna rör sig. Målsättning är att vi skall kunna ge bättre rekommendationer som ger friskare hästar.

En första vetenskaplig artikel är nu accepterad i tidskriften Animal. Den handlar om hästarnas måluppfyllelse, tillväxt och hälsa från 1,5 till 2 år. 

 

 

Stadig flere hesteeiere blir interessert i å holde hest i moderne utegang. Det er imidlertid stor uvitenhet om hestenes evne til å tilpasse seg de klimavariasjonene vi har i vårt land, og spesielt er det mange som tror at utegangshester fryser om vinteren.

Hiltrud Strasser er en tysk veterinær som i dag anerkjennes i stadig større grad verden over. Her kommer en gjennomgang av deler av boken “Et sunt og naturlig hesteliv”. Mot slutten kommer synspunkter fra en annen anerkjent veterinær og forsker på hestefysiologi, Per Michanek (Sverige).

 

Strasser: Hos hesten består hudens “termostat” av fire hoveddeler.

a) Huden, som gjennom sin relative tykkelse virker som et isolerende lag.

b) Hårlaget, som skiftes to ganger i året og er tilpasset sesongens basistemperatur. I tillegg kan hesten ved hjelp av små muskelfibrer festet til hårrøttene, reise opp, senke eller snu hårene i forskjellige retninger i hele eller deler av pelsen. På det viset endrer pelsen isoleringsevnen og varierer luftinnstrømmingen på hudoverflaten. Disse muskelfibrene må, som alle andre muskler, “mosjoneres” regelmessig for å kunne fungere som de skal.

C) De små blodårer i selve huden kan ved hjelp av muskelkraft trekke seg sammen eller utvide seg etter behov. Sammensnevring hindrer tap av kroppsvarme og utvidelse tillater større mengder blod å strømme i hudoverflaten for å bli nedkjølt.

d) Svettekjertlene starter sitt arbeid når luften alene ikke er nok for å kjøle ned blodet og gjennom fordampning av svette oppstår ytterligere nedkjøling. På det viset kan kroppsvarmen holdes konstant endatil når hestens muskler arbeider under varme klimaforhold. Hesten slutter å svette umiddelbart når den indre kroppsvarmen er korrekt. Den bør deretter tørke opp forholdsvis raskt for at ikke fortsatt fordamping skal senke kroppsvarmen under normalen (en tilstand som lett kan føre til at hesten blir forkjølet). For å unngå sIik underkjøling og lette en rask opptørking, vil en ofte kunne observere at en svett hest normalt vil søke et luftig sted og at den vender hårene i alle retninger. Dette viser seg som det spesielle mønsteret man kan se pelsen legger seg i, når hesten er gjennomsvett.

 

Husk at også svettekjertlene funksjonerer gjennom muskelarbeid.

Skjelving eller bevegelse kan utgjøre en annen måte å regulere kroppsvarmen på, men dette er betinget av muskelarbeid. I sitt naturlige miljø, er det uvanlig at en hests kroppsvarme blir for lay. Dette fordi hud og hår isolerer så effektivt. Dersom hesten blir nedkjølt kan den enten bevege seg eller bare stå der å skjelve, og det vil gi den samme varmeproduksjonen. Hesten har i naturen svært sjelden vanskeligheter med kulde. Den er omlag 20 ganger mindre følsom for kulde enn et menneske. Hestens problem er alltid å kvitte seg med den varmen som blir produsert gjennom det at den er i stadig bevegelse.

 

Per Michanek (Sverige): Hva tåler hesten?

Det er faktisk bare en forutsetning som må være til stede, for at hesten skal være i stand til å tilpasse sin kroppstemperatur i vårt normale vinterkilma, og det er at den får nok mat av god kvalitet. Hestens naturlige metode for å tilpasse seg kulde er å kompensere med høyere stoffskifte og tykkere og lengre pels. Får den utvikle og beholde sin naturlige vinterpels, vil den alltid holde seg varm og god. Blir den derimot klippet, kan du gjøre den avhengig av dekken. Men også da bare om temperaturen synker under — 4, og hesten ikke har noe ly å gå inn under.

 

Er hesturin klænur ella feitur? Nógv halda, at um hesturin hevur stóran búk er hann feitur. MEN ein klænur hestur kann saktans hava stóran búk, hetta kemur av, at hann etur græs. Er hesturein ov feitur kann hann blíva sjúkur ella kanska er tað tekn uppá hann hevur onkran trupulleika við sodningini. Hestar kunnu eisini hava heilsuskaðiligar feitgoymslur runt á kroppinum, hóast hann ikki er feitur. So hvat skal ein hyggja eftir, fyri at meta um holdið? Her eru 8 punktir á hestakroppinum, sum eru góð at kenna.

 

 

Hvønn hest skal eg keypa?

Hesturin skal passa tína stødd, tínar ambitiónir og títt sinn.  Ert tú nýbeginnari ella øvaður? Ein má hava í huga, hvat hesturin skal duga og kanna hansara útbúgvingarstøði. Jú eldri ein hestur er, jú hægri útbúgvingarstøði og jú fleiri royndir hevur hann helst. Skalt tú hava ein róligan hest ella ein við krúti í ? Hestar hava ofta eitt grundleggjandi lyndi antin at vera róligur-forvitin-dominerandi ella óróligur-ósikkur-eyðmjúkur, somuleiðis kunnu teir antin hava góðan hug at renna ella dáma betri at taka tað róligt.

 

Tá tú fert at keypa hest, skriv fyrst niður hvat tú ynskir í mun til;

-stødd

-aldur

-útbúgving

-sinn

 

Um hesturin passar til tín, vita tá hvørjar royndir, truppulleikar, heilsutruppulleikar, møguliga hvussu nógvar eigarar, hann hevur havt. Tað er gott at vita so nógv sum møguliga um hann.

 

Hvat kostar tað at hava hest?

Hestur og útstýr kostar okkurt at keypa og ofta fært kanska útstýr við í keypinum. Ein eigur tó altíð at tryggja sær, at útstýrið passar hestinum. Haraftrat skal hesturin passast dagliga og tað kostar eisini.

 

Útstýr, tú skalt brúka, tá tú hevur hest;

- saðil

- boksl

- gríma við bandi

- striglar og hóvreinsari

- hjálmur

- ríðiklæðir

 

Annað, sum er hent at hava:

- elhegn

- hóvstúlar

 

Hesturin eigur at fáa;

 

- fóður, dagliga (græs ella hoyggj)

- mineral tilskot, dagliga

- motión, regluliga (í minsta lagi fleiri ferðir vikuliga)

- rørslu, dagliga

- trimmað hógvar regluliga (vanligvís mánaðarliga)

- ormakur vár og heyst

- djóralækna, tá tørvur er á

- tannlæknuviðgerð, árliga

 

Hvar skal eg hava hestin?

Ein hestur er eitt stórt djór við ávísum tørvi og tað krevur umhugsni at finna útav, hvussu og hvar hann skal liva. Ein má hava í huga, at villhestar liva í flokki, fær støðuga rørslu og nýta upp til 16 tímar í døgninum til at leita sær føði og eta. Hetta gevur eina ábending um, hvørjar umstøður, ið kunnu geva hestinum eitt gott lív. Týdningarmiklastu krøvini til liviumstøðurnar hjá hestinum eru;

 

- selskap

- rørsla

- skýli

- ikki longri enn 4 tímar uttan fóður

 

Vitan og royndir

 

Lær teg at fáast við hestum áðrenn tú keypir hest. At hava hest krevur vitan og royndir - ella hjálp frá onkrum, ið hevur tað. 

 

Tú skalt hava vitan/royndir innan:

- passing og heilsu

- handfaring av hesti

- ríðing og útstýr

Til ber at keypa mátiband við vektin á, men hevur tú bara eitt vanligt mátiband verða hestar undir 1,48 í hædd mett eftir hesum:
(3,25 x búkmál) - 185 = vekt
Búkmálið skal takast beint aftanfyri forbeinini og tætt til hárlagið. Ein hestur við búkmál 172 cm vil tá viga:
3,25 x 172 = 559 - 185 = 374 kg

Tað vil siga: 
150cm=302kg, 155cm=319kg, 160cm=335kg,
165cm=351kg, 170cm=368kg, 175cm=384kg

Tilmæli um hestahald frá DJF (Dansk JordbrugsForskning) 2002 er at lesa her
Ein sera áhugaverda grein um atferð hjá hestinum.

Sambært kanning í tilmælinum frá DJF verður um 25% av hestunum í DK hildin í leysagongdstallum. Hetta slagið av hestahaldi hevur verið vanligast við smáhestum, men fleiri og fleiri eru áhugað í at hava hestin hjá sær í leysagongdstalli (DA:løsdrift).

Sí dømi her
Sí dømi um leysagongdstall í high tech her
(HIT aktiv stald)

Hví eru fleiri og fleiri hestafólk áhugað í leysagongdstallur?

Henda myndin vísir, hvussu fríttgangandi hestar nýta tíðina í mun til ymisk sløg av hestahaldum. Hestar eru flokdýr, ið hava stóran tørv á samband við øðrum hestum. Haraftrat er ein hestur skaptur til at røra seg nógv hvønn dag og nýta ein stóran part av samdøgrinum til at eta. Soleiðis liva teir í náttúruni og hetta eiga vit at hugsa um í hestahaldinum.

Frie = firtlevende heste i Camarque

 

 

 

Gruppe = gruppeopstaldede heste med fri adgang til hø
Stald (+) = enkeltopstaldede heste, der kan se og røre hinanden og med fri adgang til hø
Stald (-) = enkeltopstaldede heste, der ikke kan se og røre hinanden og som primært fodres med kraftfoder

 

Sí størri mynd her 

 

Nýggja danska lógin sigur m.a. at hestar ikki mugu standa í bási og skulu hava nokk av plássi, til dømis skal ein boks til ein hest, ið er 1,40 m í stongmát, vera knappa 8 m² .
Fyri leysdrift er plásskravið tað sama fyri teir fyrstu 4 hestarnar, men fyri teir næstu er tað minni, fyri ein hest uppá 1,4 í stongmát er tað 5,5 m². Tað merkir, at 6 hestar í leysdrift skullu hava ein stall uppá 43 m².

Stallurin skal vera væl ventileraður, hæddin skal vera 2,60 m og væl av náttúrligum ljósi skal vera inni.

 

Eitt hvørt hestahald skal hava eitt stykki uppá í minsta lagi 800 m2, har hestarnir kunnu ganga úti. Hestarnir skulu í minsta lagi motionerast 2 tímar 5 dagar um vikuna. Ganga hestarnir úti meira enn 12 tímar um vetrarnar skulu teir hava eitt læstað, har pláss er fyri at liggja.

Hestar skulu venjast til at vera handfarin og útstýr skulu passa til hestin.

Í Føroyum sæst ikki nógv til orm í heila tikið og kann hetta hava fleiri orsakir. Smittuvandin er størri, tá nógvar hestar ganga saman og tá ikki er møguleiki at skifta beiti. Tað er heldur ikki so heitt  hjá okkum og ormur veksur bara við 15 hitastig og meira. Tó verður mælt til at viðgera tværferðir árliga fyri at umganga blóðorm, vandamiklasta ormin, ið hestur kann smittast við. Tað ber til at kanna hestatø fyri ormaeggum, men sum oftast sæst ikki nógv av eggum í hestatø. Tað ber ikki til at dýrka á prøvum fyri at kanna fyri blóðorm.


Niðri er hent nógv seinastu árini viðvíkjandi ormaviðgerð. Hetta fyri at minka um vandan fyri mótstøðuførum ormum. Mælt verður til at reinsa upp á beitinum fyri at fyribyrgja orm hjá hestunum, gjarna vikuliga og í minsta lagi mánaðaliga. Ein góður køstur kann eisini drepa orm.