Antal besøg:

Click here to try it FREE

EN SORGENS DAG. 2.februar 2008.

Farvel min kjære lille venn.

Min inderlig kjære og umistelige Pusi måtte avlives i dag. Jeg føler stor sorg. Pusi har fulgt meg trofast i flere år og minnene er mange og gode. At en katt kan lage et så stort tomrom er nesten ikke til å fatte.

I dag morges møtte Pusi meg som vanlig, mjauende og malende mens hun gav meg av sin kjærlighet. Nå, få timer senere ligger hun død foran meg. Sorgen er like stor som om jeg hadde mistet et menneske. 

Jeg merket det i går. Pusi hadde fått et sår i jurpartiet. Det var betent. Det virket ikke som det plaget henne, men jeg kontaktet veterinær. Jeg var sikker på at hun hadde revet seg opp på noe. At vi greit kunne ordne det med en antibiotikakur og en liten operasjon. Jeg steriliserte Pusi for noen år siden og hun har aldri fått p-piller så jeg var svært optimistisk. Hun var ellers i fin form. Ei gladjente som struttet av trygghet og trivsel. 

Så kom sjokket. Veterinæren konstaterte med over 90% sikkerhet at det var kreft i juret med stor sannsynlighet for spredning. Pusi hadde flere kuler rundt såret. Det var en vond beskjed å få. Det var ikke håp for den eiegode katten.

Det er i slike situasjoner det er fryktelige tungt å være dyre-eier. Man vet man må ta en avgjørelse som er til det beste for dyret. Ikke all verdens antibiotika kunne gjøre Pusi frisk. Hvis jeg ventet ville Pusi sikkert begynne å få vondt. Kanskje så vondt at hun til slutt ikke kom hjem, men gjemte seg ett eller annet sted ute i vinterkulden og pintes ihjel. Kattene gjør dette.

Mens tårene rant tok jeg den tunge avgjørelsen.
Jeg lot Pusi få reise.