Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.
Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.
Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.
Kropp: Muskeløs, kort kropp.
Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.
Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.
Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.
Vekt: 11-17kg.
Alder: 11-14år

Siden tidlig en morgen, har en hundeaktig etterkommer av ulven, blitt identifisert med sin størrelse, sitt brede hode, sine korte muskler, sterke kjever og enestående mot.
Hovedsakelig brukt til å jakte stort vilt som f.eks villsvin.
Denne hunden hadde og en rolle som krigshund.

Romerne var så imponert over denne hunden, som de kaldte "pugnaces" eller "broad-mouthed", at noen ble sendt til Roma for å bli brukt som sportslig underholdning.
I den senere utviklingen i mange av de store europeiske rasene, finner du blodslinjene fra disse hundene.
Under den norske erobringen kunne du finne dem ta del i okse, bjørne og til og med løvekamper.

Fra midten av 1600 tallet til midten av 1700 tallet, nådde okse og bjørnekamper sin største popularitet, da det ble brukt store og sterke hunder til å felle oksen.
Fra slutten av 1700 tallet ble det mer populært å binde fast oksen og en mindre bulldog ble utviklet.
Denne "bulldogen" hadde lengere bein, var lettere og raskere enn sin moderne slekning.
Men hodet er ikke ulikt, det har nøye blitt utviklet under selektiv avl med tanke på den spesielle oppgaven de skulle gjøre. Nemlig å bite seg fast i oksens nese og holde fast så lenge som mulig.
Denne bulldogen er den første direkte stamfaren til dagens Staffordshire bullterrier.

Mot slutten av 1800 tallet da oksekamper ble mindre populært, økte plutselig interesse for hundekamper.
Menn som hadde vært kjente for deres dyktige oksekamp hunder, fikk økt oppmerksomhet og status som eiere av flotte kamphunder.
Noe omforming av hunden var nødvendig.
Bulldogen var avlet fram for å henge fast for enhver pris, det var spennende nok i kamp mot okser eller andre store dyr, men ble kjedelig i kamp mot andre hunder.
Musklene måtte bli lengere og tennene større.
Det man mener ble gjort, var å blande inn terrier blod, navnet som ble gitt denne hunden "bull-and-terrier" støtter den senere teorien.
"Bull-and-terrier" eller "pit-terrieren" var rask og sterk, men hadde lengere muskler.
Bortsett fra hundekamper ble den hovedsaklig brukt til rotte og grevling kamp.

Med en slik blodig historie, lurere du kansje på hvordan denne hunden har blitt en så populær familehund som den utvilsomt har blitt.
Disse hundekampene gjorde det nødvendig med mye menneskelig kontakt.
Etter hver runde måtte hundene skilles og tas tilbake til hjørnene sine.
Alle bildene fra "Westminister pit" viser handlere med skjorte ermen rullet opp, med armene helt ubeskyttet klare til å gå inn å hente hundene.
Disse mennene forventet selvfølgelig ikke å bli bitt!
Denne evnen til å skille mellom dyr og mennesker, er en av de mest fremtredende og tydelige karakteristikene av Staffordshire bullterrieren.

"Fighting dogs" var også eid av vanlige familier, arbeiderklassen. Her var disse hundene nyttige rottefangere, men kunne og tjene penger med å jage bort grevlinger eller ved å slåss.
Det ble ofte rapportert, at barn i slike familier, ofte kom i annen rekke når det gjaldt mat, da det var nødvendig å gi all den beste maten til denne inntektsgivende hunden.
De levde tette sammen med eierene sine, og det er helt sikkert at deres evne til å passe inn i familien, hindret dem i å dø ut da hundekamper ble forbudt i 1835.

Mens våre "bull-and-terriere" fikk potene plantet bestemt under bordet, foregikk det en viktig utvikling andre stedere.
I England eller nærmere bestemt Birmingham, holdt en mann ved navn James Hinks, på å avle fram en ny type av denne hunden.
Han blandet "bull-and-terrier" med old english white terrier, og tilsatte så en liten del dalmantinerblod.
Det resulterte i en helt hvit og elegant hund som vi kjenner som bull terrier.
Fysisk sett ble disse hundene raskt skilt fra deres bulldog slekning, de hadde lengere hode og triangulære øyne.
Bull terrieren tiltrakk seg eiere fra en høyere klasse enn "bull-and-terrier".

Noen år før anerkjennelsen av bull terrieren, innrømmet bull terrier folket at at de hadde brukt hundeaktige gamle slekninger i avlen, for å få en farget variant av bull terrieren.
Valper fra disse kullene, de som hadde lengs hode og de minste øynene, ble tatt for å være bull terriere, resten ble "bull-and-terrier".

Siden så mange av disse "bull-and-terrier" eksisterte i og rundt området Staffordshire, ble det første møtet med hensikt på å få rasen registrert holdt der.
I 1935 kom det endelige navnet på "bull-and-terrier", nemlig Staffordshire bullterrier 
Staffen har kommet langt i deres korte historie.
Takket været innsatsen til deres trofaste beundrere og deres egen fremragende karakter, har de funnet en plass for seg selv i nesten alle deler av hundeverdenen. 

Motet var den viktigste karakteren til staffens stamfar.
Aggrasjon var nødvendig i hundekamper, men en hund kan trenes til å bli aggresiv, ingenting kan lære den mot.
Mot er viktig i en familiehund, for fleste hunder biter av frykt enn hva de gjør av noen annen grunn.
En hund som ikke er lettskremt klarer seg bedre i et travelt familieliv, og er en av grunnene til at staffen er en så barnevennlig femiliehund.

En staffe eier må aldri undervurdere hva hans eller hennes hund kan være istand til å gjøre.
Seighet ellers stahet er et annet nøkkelord for kamphundens karakter, om en staff bestemmer seg for en ting, kan den gå gjennom ild og vann for å få det som den vil.
I kampsituasjoner måtte hunden tenke selv.
Denne tendensen til å finne ut av ting og handle på eget intiativ, er en egenskap potensielle staffe eiere må være klare over, og være en tanke foran i enhver situasjon. 

Dypt inne i staffen i det en medfødt mulihet til å slåss med andre hunder.
Siden staffen er så ekstremt sterk, på grunn av deres bygning og deres historie, kan de gjøre mer skade enn størrelsen ville antyde.

Staffen er "storhjertede", og deres måte å vise at de elsker mennesker, viser de ikke ved å logre vennlig med halen eller slikke deg forsiktig på hånden.
Denne hunden vil kaste seg over deg og puffe i deg av hengivenhet, for å få klapp og kos til svar.
Vil du ha en hund som "vet sin plass", er staffordshire bullterrier ikke rasen for deg.