I 1964 ble Norfolk Terrieren en egen rase, før hadde den vært samme rase som Norwich Terrieren. Forskjellen på dem var at Norfolken har hengende ører, mens Norwichen har opprettstående ører. Dette var det mye diskusjon om, spesielt innen utstilling, fordi det i rasestandarden sto at hunden skulle ha opprettstående ører, så man måtte kjempe hardt for at hengeører skulle bli godkjent. Det ble også kjempet hardt før det ble godtatt at hunder med hengende ører og hunder med opprettstående ører skulle være to forskjellige raser. Det tok syv år fra søknaden ble sendt inn til rasen ble delt, hunder med opprettstående ører fikk beholde navnet Norwich, mens hunder med henge ører fikk navnet Norfolk Terrier.

Rasen ble mye brukt som rottefangere i staller, i Øst-England. Den var også ettertraktet av studentene på Cambridge University til det samme. Det var et problem med mye rotter på universitetet, og der hvor studentene bodde. Rasen var først kjent som Trumpington terriers, etter navnet på gaten der mange av studentene bodde.  Men hundene var ikke først og fremst fremavlet for jakt, de var også populære selskapshunder.

Den såkalte ”stamfaren” til Norfolken er terrieren Rags, han ble brukt mye i avl. Og så ut som nåtidens Skotsk terrier (på den tida ble Skotsk terrieren, kalt Aberdeen-terrier.)  Rags hadde opprettstående ører, og var rød, med noen svarte hår i pelsen. Rags sine avkom ble alltid røde, uansett hvem han parret seg med.

Det er mange hunder som har vært blandet inn for og skape Norfolk Terrieren slik vi kjenner den i dag. Blant annet Dandie Dinmontterrier, glatthåret Foxterrier, Yorkshire terrier, Staffordshire Bull terrier, Bedlington terrier, det sies at Glen of imaalterrier er med, men dette er ikke bekreftet.

Norfolk Terrieren to fargevarianter, rød og Black & Tan. Fra 1932-1937 kunne man se like mange b/t i utstillingsringen som røde. Etter andre verdenskrig fantes det ingen b/t i ringen. Det var fordi de nesten aldri vant, og det ble sagt at det var umulig og vinne med en b/t. Den første b/t som tok cert etter krigen var hannen Ragus THE BEAR. Han tok certet etter at Norfolk Terrieren ble en egen rase, i 1964. Den første b/t som ble champion var Ch. Ragus WHIPCORD. Etter at WHIPCORD hadde vunnet, kunne man se flere b/t i ringen.

Den første Norfolk Terrieren som kom til Norge var tispen Cracknor Cosmolplitan. Hun kom i 1975 fra Sverige og fødte Norges første Norfolk Terrier valpekull i 1977. Hun var eid av Randi Støkken Stadshaug. Hun importerte senere enda en tispe, som også fikk et valpekull. I 1979, ble tispen Cantab Black Velvet importert fra Sverige av Petter Fodstad. Hun ble norsk utstillingschampion, men blir husket som en avlstispe.

Før ble hundene kupert det har satt spor i genene, og nå har mange Norfolker en hvit ring rundt halen der de ble kupert.

             GRUPPE:             3

                                                                                             FCIs RASENR.:   272

Opprinnelsesland/

hjemland:                               Storbritannia

Helhetsinntrykk:

                                               En av de minste terrierrasene. Liten, lavbygget, livlig, kompakt og sterk med kort rygg, god substans og benstamme. Arr eller merker fra jakt tillatt.

Adferd/

temperament:                        En ”demon” i forhold til størrelsen. Vennlig, ikke kranglete, robust konstitusjon, våken og uredd.

Viktige proporsjoner:

Hode:

Skalle:                                     Bred, bare svakt hvelvet med god bredde mellom ørene.

Stopp:                                     Godt markert.

Snuteparti:                               Kileformet og sterkt. Lengden ca. 1/3 mindre enn avstanden fra nakkeknøl til stopp.

Lepper:                                    Stramme.

Kjever/tenner:                          Kraftige kjever. Sterke og temmelig store tenner. Perfekt jevnt saksebitt. Tennene skal sitte rett i kjeven.

Øyne:                                      Ovale, dyptliggende. Sorte eller mørk brune. Våkent og intelligent uttrykk.

Ører:                                       Middels store, V-formede, lett rundet i spissen. Bæres hengende framover tett inntil kinnene.

Hals:

Forlemmer:

Helhetsinntrykk:                       Tørre. Korte, kraftige og rette.

Skulder:                                   Godt tilbakelagt. Skulderblad omtrent like lang som overarm.

Poter:                                      Runde med tykke tredeputer.

Kropp:                                    Kompakt.

Overlinje:                                 Rett.

Bryst:                                       Godt hvelvede ribben.

Hale:                                      Moderat lang, gir god balanse. Tykk ved roten, avsmalende mot spissen, så rett som mulig. Bæres selvsikkert, men ikke overdrevent glad.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk:                       Meget muskuløs

Knær:                                      Velvinklede.

Haser:                                      Lavt ansatte. Rette sett bakfra. Stor drivkraft.

Poter:                                      Som forpotene.

Bevegelser:                           Parallelle, lave og effektive. Forbena føres rett framover fra skuldrene. Godt vinklede bakben gir stor drivkraft. Bakbena følger i forbenas spor med frie bevegelser fra hoftene. God smidighet i knær og haseledd. Overlinjen holdes rett.

Pels:

Hårlag:                                     Hard, ru og lett. Ligger tett inntil kroppen. Lengre og mer raggete på hals og skulder. Pelsen på hodet og ører er kort og glatt, unntatt litt skjegg og øyenbryn. Overdreven trimming uønsket.

Farge:                                      Alle nyanser av rød; hvetefarget; sort/tan; grizzle (gråmelert). Hvite tegninger eller flekker uønsket, men tillatt.

Størrelse og vekt:      

Mankehøyde:                           Ideal 25-26 cm.

Feil:                                        Ethvert avvik fra forgående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende

feil:                                         Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.