HISTORIKK:
Rottweileren teller med blant de eldste hunderaser. Opprinnelsen går helt tilbake til romertiden hvor den ble holdt som vakt og drivhund. De romerske legioner brakte med seg Rottweileren på sine feltt og til bl.a. Germania.
I omegn rundt byen Rottweil møtte så disse hundene de lokale hundene og det fulgte en sammenblanding av rasene. Hovedoppgaven til Rottweileren ble etterhvert drift og bevoktning av storfe, og beskyttelse av sin eier og hans eiendom. Hunden fikk sitt navn etter den gamle tyske byen Rottweil; Rottweiler Medzgerhund (slakterhund).
Slakterne avlet disse hundene kun på bakgrunn av sin ytelse og anvendlighet. Slik fremkom gjennom tidens løp en utrolig vakt- og drivhund, som også fant anvendelse som trekkhund. Da man i begynnelsen av det 20. århundre søkte hunderaser for polititjeneste, ble også rottweileren prøvet. Det viste seg svært raskt at den var meget godt egnet til denne form for tjeneste. I 1910 ble rasen offisielt anerkjent som politihundrase.
Rottweileravl etterstreber en hund som strutter av kraft, sort med rødbrun klart avgrensede tegninger og som ved kraftig helhetsinntrykk ikke savner edelhet og som i særlig grad egner seg som ledsager, beskyttelses og brukshund.
HELHETSINNTRYKK:
Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner om stor kraft, smidighet og utholdenhet.
VIKTIGE PROPORSJONER:
Kroppens lengdemål fra brystbenet til sittebensknuten, skal ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%
ATFERD/TEMPERAMENT:
Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad. Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.