Pappsen min kjørte fra Bergen midt på natten til Bærum for å hente meg. Det var en stor dag for oss, men en trist dag for fam. Riisem. Det siste Hege sa var følgende; "Lov meg at du er snill med han".. og pappsen nikket.
De kjørte hjem og Chacko lå så søtt i bilsetet, men da de kom til Hardangevidden måtte han ut og tisse. Det var 20 minus grader, så lille gutten sto på tre ben og pep. Men det gikk for over.
Hjemme gikk hun mor i rute - hun kunne ikke være med på gunn av jobb. Da jeg og pappasen svingte inn på tunet, så hun det mest nydeligste gutten som finnes. Det første mammsen sa var : Han er jo liten: (hva hun nå mente med det). Jeg var en liten rakker fant på det utroligste. Men gøy er det jo alltid å bølle litt. Jeg har vært på valpetreff og møtt alle søskene mine. Det var kjempe gøy, Vi fikk da også møte oldemoren Anne hun er snill hun!
Pappa Kasper Lillebror var også der (stram kar), og selvføglelig mammaen vår Quli. Jeg var kjempe glad i mammaen min, men hun døde fra oss i juli 2006. Vi vet hun har det kjempe godt i hundehimmelen (savner mamma - sammen med han Otto).
Her er vi på vei hjem etter første valpe treffet hvor vi bodde på Pers, se så liten jeg var.....