http://www.123hjemmeside.dk/Soerlandets-brukshundklubb


Her kan dere også få et innblik i hva vi sysler med i klubben og alle kativitetene vi har, og hva vi har gjort.
Bare skrell dere nedover å se og les, det er mye gøy å festelig der, virkelig en klubb å være stolt av og å få tilhøre.

Her på Bergstølhytta skal det bli fint kan dere tro. De holder på å skal lage treningsbane med lys, så det skal kunne trenes på vinteren også der borte.
Tirsdag 16 og torsdag 18 jobbet alle som noen helter der borte. Jarl var med motorsaga og de andre bar med stor iver, for å rydde til gravemaskinen skulle komme, og planere så det blir lagt kunstgress der. Det er greit det er en fin plass alerede, men her kommer det til å bli som poummen i egget for oss hunder, med skog og bane, et stort område uten biler eller slike ting.

Her har dere dugnads sjefen, her på Bergstølhytta. Han for rundt med motorsaga og nå er det jo nesten ikke flere trær igjen og skvette på, men mor mener det kommer til å bli kjempe fint der nå alt blir ferdig. Jarl er så snill at med oss hunder, og tenker alltid på våres ve og vell.

Her har vi Aud Veslemøy, matmog til Varg, Og Randi bak henne, hun sitter og sender mail til mor og meg, ja og alle de andre i klubben. Det var jo en del andre også der, men mor var så treig til å ta frem fotoaparatet, at det blei ingen av jobbingen synd.

 05.10.2008  

Alle får både nye og gode venner i alle aldere, og knytter gode bånd. Og med kombinasjon med Vafler, brus og kaffe, så er det ikke mange sure moner nei.

Her er Veslemøy og Ellinor i en kosestund

  

Når det er kaffe og vafler så er det jo noen som står ansvarlig får å få dem stekt og traktet, det gjør seg ikke selv, da kan de ikke være mye tess, og så blir det bare gris va det også. Her er Varg sin matfar i oppvasken etter vi er gode og mette alle sammen. det hadde nåk ikke godt så greit om vi firbeinte skulle tatt den jobben nei. Det hadde vel vært mer gris en kos.


Som regel er det Bjarnar som har hatt denne jobben og det er jo ikke retferdig, nå går det på rundgang heller og alle hjelper værandre.

Her er ei skikkelig snuppe alså

Mor var så heldig å fange henne på aparatet, for nå har jeg noe å se på. Her kan man virkelig snakke om snelle, men det er det i grunnen mange av i klubben, og de kan være litt bestemte, men vi har jo lov å se, men ikke røre.

Som dere ser har vi mye aktivitet på klubben, her en vanlig søndag, hadde vi trening på Rundering.

Hva er Rundering?   (Dette lurte mor fælt på en stund)

Men her kommer det, jo da di sender slike folk, eller tobeinte ut i skogen, spesielt de som ikke har stedsans og vi skal lære å finne dem. det er vist veldig morsomg og så leker disse bortkommene folkene med oss før og etter på, når vi skal lære dette så vi skal synes dette er gøy.

Vi får springe løs og finne dem, tenk så håpløse de er, bare går henn og ikke vet veien tilbake, hmmm. Ikke særlig smarte disse tobeinte, er de vel?

Uansett, her får de det demonstrert og forklart i det minste detalj, bra for mor, hun er så grønn at hun trenger å få det inn med moccasje.

Morten Minstemann som han heter på evige flørte marker, hvem er det ikke han flørter med????
            

Dette er Hilde og Bjarnar, som er under utdandig til å bli trenere i Mandal avdelingen,  sin LILLE tass, he he.

Han flørter med alle, både to bein og fire bein, till og med nmår kameraet kommer frem flørter han med det å. Han er verdens største godhun, han skal vist snart få en lille bror, det blir veldig spenende, å vi gleder oss alle til det skjer,

Morten er en kjempe kar, den roligste hunden jeg noen gang har troffe. Ja både mor og meg.

Ja så er det Bamse, Vi har vert på tur et par ganger sammen, men stakkaren sunes vi litt større hundene er meget skremende, og det jobber vi alle med. Jeg håper han snart finner ut at vi ikke er så farlige som vi ser ut til å være, men man kan jo tenke seg selv, om vi var små så hadde vi nok også reagert litt på di store brumlebassene som springer rundt om alle kanter.

Han er jo bare skjøn da.

I dag traff jeg en ny venn, vi fikk leke litt sammen, men mor mener jeg er så braulete av meg så det varte ikke så lenge, men det var kjempegøy. Håper det ikke blir siste gangen vi treffes, men det gjør det nok ikke, for jeg har ikke tenkt å slutte i klubben med det første og det har ikke mor haller etter det jeg har skjønt. Vi treffer så mange folk og hunder der at det er jo bare gøy.

Foresten Jåppe er 7 månder. Mye mer roligere en det jeg er og ikke så sta som meg kanskje, for sta er jeg og skal liksom ha det siste ordet, men der har jeg ikke hellet med meg, og mor er det ikke å tulle med.

Jåppe var og er en kjempe hund

               

Her har mor fanget opp di andre hundene og eierne, før vi skal ut på skogstur, jeg er jo ikke med, jeg måtte pent ligge rolig og vente. Mor har fått det for seg at jeg skal være rolig.

Ja, ja det bei nå en krevende skogstur for mor og meg, men deiligt vardet uansett. Vi blei fem hunder på tur den dagen, det komm noen etterpå når vi var gått, litt synd da men ikke noe å gjøre med det.

Ikke det beste bilde til mor da, får skylde litt på at det blei så mørkt når vi sto der, men hun kan nå bedre enn dette. det er jo det som er så synd med høsten og vinteren, at det blir så fort mørkt om kveldene. Det var nå og blei nå en fin kveld uansett

Mor sier tenk når jeg får roet meg ned og kan ligge slik sammen med andre hunder uten å snurre runt på dem, Jeg håper det snart lekker inn hos meg så skjer det nokk om ikke så lenge.

                      

Her er Birk og meg, vi er gode bøddiser. 
Her holder Jarl på med oss i det fri. Vi hadde sportrening dene dagen, men det blei god tid til lek og morro og, og her skal vi nå sitte men det fikk ikke mor med for hun var for rask i avtrekkeren på apparatet, Og så er jeg jo bare 1 år og Birk er jo 3, så hen lærer meg en  ting å to, av og til må han roe meg et hakk eller to. 

             

Rolig kan jeg og være, i vert fall når jeg har en slik god lærer med meg, og uten bånd er jo alt bare gøy. Mor er helt imponert over hva jeg kan sammen med Birk. Men så er det Jarl som styrer det meste også Birk hører på Jarl og jeg gjør som Birk gjør.

                              

Hei hvor blei godbiten av henne, jeg tror jeg blei litt lurt for at mor skulle få et bilde. Ja ja, se bare hvordan Birk følger med det Jarl gjør og her er jeg med nesen ned i bakken for å lete etter godbiter. Jeg er vel som resten av familien en stor vims, men, men er det noe hindring da?

Vi hadde en kjempe dag der med sportrening og her med lek og dresur.

                  

Søndag 19.10.2008 var det et løp på Bergstøl hytta, og da arangerte di sportrening på et jorde i Kristiansand.

Her er Irja på sporet med Jarl som fører, hun jobber jo veldig bra. Vi fikk alle prøve oss den dagen og det var kjempe gøy og med slike godbiter mor hadde med var det ikke noe store problemer men det er jo alltid en del å trene på, i vert fall når man er så fersk som jeg er, men anlegg til sporgåing det har vi alle sammen, vi firbeinte mener jeg, det er vel kanskje følreren som trenger treningen mer enn oss.

Det sier i vert fall mor, og jeg er vel litt enig med hun i det