Reidar Tønnessen

Kanarihobbyen har i de senere år utviklet seg i en mer ekstrem retning. Den menneskeskapte burfuglen er i ferd med å ødelegges som individ. Jeg tenker da spesielt på de store finavlede figurrasene som crested , border, norwich, yorkshire, lancashire, samt alle friserte typer. Dette har sikkert flere årsaker, men bunner sannsynligvis ut i en kombinasjon av videreavl på fugler med uheldige mutasjoner, ukontrollert medisinbruk, kommersiell grådighet, higen etter anerkjennelse og mangel på respekt for det levende individ. En vesentlighet er den stadige endring av standard mot et mer og mer finavlet utseende (fenotype).

Hvem er det egentlig som styrer denne negative utviklingen? Er det internasjonale dommerorganisasjoner eller innflytelsesrike, store oppdrettere? Ved hver ny endring må nye fugler i henhold til standard anskaffes og avles på for at konkurransedyktigheten skal vedlikeholdes. Av denne grunn vil alltid de største og mest innflytelsesrike oppdretterne ligge et hestehode foran. Den "perfekte" form , holdning , farge eller tegning er målet, selv om dette går på bekostning av generell helse, inkludert reproduksjonsevne.

Hvor blir det av fuglene som ikke fyller standardkravene? London fancy døde ut, antakelig på grunn av finavl og svake gener. Den sitrongule fargekanari er ikke å finne på våre utstillinger. Vil norwich være den neste rasen som forsvinner? De store oppdretterne "løser" problemet med lave kullsnitt ved å øke antall avlspar og gjennom bruk av "forebyggende" medisiner. Dette resulterer gjerne igjen i et lavt kullsnitt, og fuglene dør ofte når de flyttes inn i et nytt miljø med en annen bakterieflora, hvor "forebyggende" medisinering ikke er brukt. En avlsfugl bør etter min mening ha et kullsnitt på minst 3-4 sunne og levedyktige individer.

Ved slutten av siste verdenskrig var det ca. 30 par lizarder igjen i verden.

En del seriøse oppdrettere kom sammen og reddet rasen fra å forsvinne helt. I dag er denne tegningsfuglen oppe og går som en av våre eldste raser. Standarden er den samme, men rødfaktor og hvitt er dessverre avlet inn (rød og blå lizard). Det har med andre ord lykkes å opprettholde de sterke genene som antakelig ligger nær opptil den ville, grønne kanari.

Jeg vil ved samme anledning nevne noen andre eksempler på hva ekstrem avl kan føre til for husdyrene våre. Menneskene har avlet frem kjøttfe som knapt nok kan føde selv og hvor en stor andel av fødslene foregår ved keisersnitt. Oppdrettsfisk holdes tett og trues av dødelige virus. I tillegg har vi broilerne med hurtig vekst og dårlig beinbygning. Årsaken er ofte kommersiell avl. Men også hos våre kjæledyr finner vi eksempler. Ekstrem avl på hunder og katter har blant annet ført til raser med skjelettfeil, ødelagte luftveier og øyehuler som så vidt klarer å holde øyeeplet på plass.

Frem til for få år siden har norske kanarioppdrettere vært spart for de fleste alvorlige sykdommer og plager i sine oppdrett. Dessverre har nå en del oppdrettere fått et ubehagelig møte med sykdommer og plager som florerer lenger sør i Europa. Jeg tenker bl.a. på "sort flekk" som tar livet av tusenvis av redeunger i 3-4 dagers alderen, dette som en følge av importerte, smittede fugler. En vanlig allmenn veterinærkontroll avslører ikke denne sykdommen, som sannsynligvis følger "friske" smittebærere. Sykdommen sprer seg rask i fugleholdet dersom det ikke blir tatt nødvendige forholdsregler.

Ved innkjøp av nye avlsfugler bør kjøper kunne forlange "helseattest" av oppdretters fugler, hvor oppdretter går god for at fugleholdet er fritt for sykdom og at fuglene er fruktbare. Kjøper kan for eksempel kreve kopi av avlsskjema med oversikt over levedyktige unger per kull.

Det må også kunne gis en skriftlig garanti for at antibiotika og lignende ikke blir brukt forebyggende. "Stress" fuglene i voliéren eller flygebur for å finne ut om fuglene har problemer med luftveiene eller kondisjonen. Dette merkes fort på pusten.Vær oppmerksom på miljøet. Det er dessverre vanlig at en del oppdrettere ikke gir fuglene tilgang på frisk luft, sol (som er viktig for dannelsen av D-vitamin) og mosjon i utevoliere.

Dette kan svekke fuglenes allmenntilstand. Støvfulle oppdrettslokaler skaper problemer i luftveiene hos fugler ( og oppdretter) i form av støvallergier, midd og andre plager. Brukes ammefugler i oppdrettet? Dette er ikke noe pluss. Foreldrefuglenes mateinstinkter blir svekket, eller faller på sikt helt bort. Det er viktig å avle på gode foreldreegenskaper. En fugl som legger mange befruktede egg, men som ikke har evne til å mate opp ungene sine, er ingen god avlsfugl. Vær også oppmerksom på at for høy temperatur og luftfuktighet i fuglerommet gir gode vekstvilkår for sopp, bakterier og for parasitter som for eksempel rød og grå fuglemidd samt andre midd, lus og lopper. Er fuglehuset fritt for mus og rotter? Gnagere kan mange ganger bidra til smittespredning. En innetemperatur på pluss 10 ?C og en luftfuktighet mellom 50 - 60%, godt renhold, hygieniske forhold, samt god ventilasjon bør bidra til et sunt miljø.

Velg fugler som er friske, fruktbare og har livskraftige gener. Noe annet er bortkastet tid og penger. Man løser ikke problemet ved stadig å kjøpe nye fugler.

Produser heller egne, friske individer med god hybridkraft. Kjøp kun friske fugler når det er nødvendig med "blodsfornyelse". Vær særdeles nøye med karantenebestemmelsene. Isolér de nyinnkjøpte fuglene i et eget bygg/rom i minst tre uker for å kontrollere helsetilstanden. Rådfør deg gjerne med en fuglekyndig veterinær angående prøvetaking. Etter utløpt karantenetid og når fuglene er i hekkeform foretas en prøveparing. Dette for å sjekke type, fruktbarhet og om fuglene kan være bærere av for eksempel "sort flekk". Fuglene må under ingen omstendighet avles inn på eller settes sammen med friske fugler uten karantene eller dersom sykdom eller feil genotype avdekkes. Sjekk også om fuglene er bærere av parasitter som midd (fjærmidd, kalkbeinsmidd, luftveismidd), fjærlus etc. Det finnes ingen preparater som er godkjente av Statens Legemiddelverk til bruk på kanarifugl i Norge. Det medfører at man ved sykdom på fuglene må bruke medisiner som er godkjent til bruk på andre dyrearter. Dersom det er påvist sykdom hos fuglene og man må bruke medisin, er det ekstra viktig å være påpasselig med riktig medisindosering. Det står ofte om meget små marginer. Rådfør deg med veterinær om dosering og få hjelp til riktig utblanding på apoteket. Husk at alle medisinerte fugler som skal brukes i avl bør være ferdigbehandlet minst 3 måneder før hekkestart. En kan i motsatt fall risikere ubefruktede egg, eller at embryoet tar skade av medisineringen og dør i egget.I disse dager har det i utlandet dukket opp et nytt "vidundermiddel" som er et desinfeksjonsmiddel som dreper de fleste bakterier, virus og sopp. Det er sterkt betenkelig at internasjonalt, anerkjente kanarioppdrettere/dommere ukritisk bruker/anbefaler middelet til bruk innvortes (blandet i drikkevann, sprøytet på spiret frø og i oppmatingsfór) mot "sort flekk"

Middelet er sannsynligvis ment å kunne brukes til utvasking av fuglehus, fjøs etc. selv om produsenten forsikrer om at middelet er helt ufarlig ved inntak eller kontakt med bar hud etc. Dersom middelet dreper årsaken til "sort flekk" må en gjøre regning med at også alle livsnødvendige bakterier i fuglens indre system blir drept, dersom middelet holder hva det lover.

Ville du som oppdretter brukt et desinfeksjonsmiddel i din mat? Hvilke virkestoffer innholder middelet? Det tar for øvrig flere uker/måneder å bygge opp igjen en sunn bakterieflora hos fuglene ved hjelp av og god kost, bruk av multivitaminer og god pleie.