I dag har vi hatt samtale med Dr. Østenstad. Ble lang ventetid, men 12.15 ble vi vist inn på ett av de tristeste rom jeg tror finnes på hele huset. Og nyhetene vi fikk var vel av den sort vi ikke ville ha. Bildene som ble tatt i Drammen er gjennomgått av flere, og biopsien de først tenkte at de ville ta, er helt unødvendig. Det er som han sa: Desverre overbevisende bilder,  med mye nye funn. Kurene som er tatt så langt har med andre ord ikke vært sterke nok. Så nå er vi over i noe de kaller tredje linjes behandling. Det er i forhold til det han har hatt før, som chop-kur, Hmas, og ime som  han hadde nå. Transplantasjon er derfor ikke aktuelt på nåværende tidspunkt. Alle disse kurene har sviktet, og denne gangen svikter det nesten før vi får snudd oss, og det er jo ikke bra. Det er ingenting å se på bildene av hodet, og graden av spredning generelt er ikke avgjørende for forløp og utfall av kreften. Sykdom er som blodkreft, det er i hele kroppen.  Og det har de ikke kontroll på. Det vokser igjen, selv etter behandling.  Blodprøver viser at nyrene gjør jobben sin, enn så lenge. Dette følges tett opp. 

Østenstad sa: Det vi må ta stilling til nå, er om vi skal forsøke enda mere cellegift,  og hvis vi skal det, hvor hardt skal vi gå.  Jeg spurte hva alternativet var, og da ble han stille lenge før han sa: Alternativet er å si nei til cellegiften og bruke den tide  som er igjen  så godt som mulig. Ett alternativ er også enkel cellegift i form av tabletter, men det vil bare være livsforlengende. Cellegiftbehandling gir en sjanse på 20-30% overlevelse. Til hvilken pris er vanskelig å si, for det blir en hard kur. Steinar valgte kur. 

Han er nå i gang. 10 kvalmestillende tabletter, pluss ett par andre, så intravenøst kvalmestillende,  skylling, og så cellegift. Får håpe han får minst mulig bivirkninger. 

3 omganger blir det nå, før ny vurdering blir tatt. Kur hver 3 uke. 

(Bildet av rommet vi brukte når "dommen" falt)