Onsdag d. 7/6-2006

1 april 2005, var min mann, Steinar, utsatt for en trailerulykke på Edland.
I tiden han var på sykehuset, skrev jeg dagbok, og tok bilder.
Noen vil kanskje finne innholde litt tøft, men vi vil gjerne få fortelle vår historie, så blir det opp til deg om du vil lese den.
Ta gjerne kontakt med meg om det er noe du lurer på.
Legg også gjerne igjen kommentarer i gjesteboka.

1 april

1 april startet vel nesten sånn som alle andre dager. fikk guttungen avsted til skolen, og gikk en tur i dusjen. Jeg gledet meg veldig til at Steinar skulle komme hjem, for han var blitt i Haugesund ett døgn ekstra, pga reperasjoner på bilen.
Når jeg kom ut av dusjen, skulle jeg ta på meg smykket jeg fikk av S til jul, men fikk det for meg at jeg måtte finne frem det korset som jeg arvet av min farmor for mange år siden. Dette hadde jeg tatt av meg på juleaften, da jeg fikk ett hjerte av S. Men denne dagen følte jeg at jeg MÅTTE ta det på meg igjen, for jeg trengte beskyttelsen som det ville gi meg.
Jeg hadde stadig kontakt med S i Haugesund, og vi ventet bare på at bilen skulle bli ferdig, så han kunne starte på turen hjemover. Han var sammen med Morten og Anders, og de satt der uten penger, så det ble mye kaffe. Noe lønn hadde de jo ikke fått.
Klokken 4 var bilen endelig ferdig, og de kunne begynne på turen hjem. Vi var enig om at det var bra jeg ikke hadde hatt barnevakt de dagene, så jeg ikke var med på turen, for han hadde jo blitt ett døgn forsinket.
Klokken 20.20 ringte S hjem igjen. Da hadde Morten og han hatt en kaffepause. Morten kjørte privatbilen sin, og lå ett lite stykke foran S på veien. Vi snakket om når han trodde han ville være hjemme, og jeg spurte om jeg skulle lage noe mat som han kunne varme opp i microen. Det ville han ikke. Han bare gledet seg til å komme hjem, og til turen vi skulle ha til Falun på søndag. Vi beregnet at han ville være hjemme mellom 00.30- 01.00.
Plutselig kom han med den irriterte brummingen sin, som han gjør om han blir forbannet eller irritert på noe som skjer på veien. Dette gikk over i en form for skrik, før jeg bare hørte masse bråk, og så en øredøvende stillhet. Jeg skrek på S, men det var helt tyst. Jeg la på røret, og prøvde å ringe han opp igjen ett par ganger, før jeg kom på at jeg kunne ringe til Morten. Han var bare noen min unna, så han bråsnudde. Jeg skulle ringe han opp etter ett par min. Jeg fikk ropt på Marianne, som er min nabo, og hun kom.
Det tok en evighet før jeg fikk kontakt med Morten igjen. Ihvertfall så kjentes det sånn ut. Og da hørte jeg veldig godt på stemmen hans at dette var alvorlig. Jeg knakk sammen, midt på stuegulvet, og Marianne måtte overta telefonen. Hun fikk sånn nogenlunde greie på hvordan det var fatt der oppe, og fikk meg til å ta en nervetablett, før hun tok meg med over gaten. Der var det en del venner på besøk, men de så jeg vel egentlig ikke. Jeg fikk etterhvert kontakt med Geir, broren til S som kjørte for samme firma. og snakket også så vidt det var med Morten igjen. Men det husker jeg ikke så mye av. Men etterhvert fikk jeg ett klart øyeblikk, og ringte Drammen politikammer, som satte meg i forbindelse med Vinje lensmannskontor. Der fikk jeg etterhvert kontakt med operasjonsleder/skadeleder på stedet, og dermed fikk jeg løpende oppdateringer om hva som foregikk på stedet.
De kunne høre at han ynket seg, og han hadde klart å flytte seg litt oppover, så han gikk nesten klar av vannet. Bilen hadde snudd seg, ca 10 meter oppe i luften, for så å lande halveis ned i det islagte vannet. En nabo dro meter på meter med skjøteledning, og fikk satt en vifteovn inn i en åpning, så S skulle få litt varme. Etter timer fikk de skjært hull på venstre side av hytta, De måtte jekke opp bilen innvendig for å få han ut. Morten var med, og bar S på ryggbrett opp på veien, hvor han ble lagt på båre. Han prøvde å reise seg opp, og snakket om at han måtte hjem, så derfor ga de han medisiner, og intuberte på stedet. Deretter bar det avsted med helikopter til Ullevål. Antatt landing var 00.50.
Nedzad kjørte meg inn, og Marianne ble med. Vi var på sykehuset ca 10 min etter at S hadde ankommet. Der ble vi vist inn på ett samtalerom, og fikk fortalt at S lå på bordet og ble sydd i hodet. Deretter tok de CT, som påviste 5 blødninger i hjernen. Rygg og nakke så bra ut.
Helikopterpersonalet kom og pratet med meg. Det stinket diesel av dem, og de kunne fortelle hvoran bilen så ut, og at det hadde rent ut 450 liter diesel over S. Det de ikke kunne forstå var hvordan noen kunne overleve enn sånn ulykke. De mente at det skulle ikke ha latt seg gjøre.
Legen kom, men han kunne egentlig ikke fortelle meg noen ting.

Morten fikk en kjempereaksjon etter at S var ute.

Først kl.03.45 fikk jeg se S. Han så helt forfærdelig ut. Hoven, kutt over øyet, som viste seg å være brudd i øyehulen, blod i nesen, og store bandasjer på hodet. Han lå i respirator, med masse ledninger overalt.
Litt utpå natten kom foreldrene til S, og de tok meg med hjem til dem. Hverken svigermor eller jeg fikk sove. Satt som lammet i stolen, med ett pledd rundt meg, og frøs.

2 april

Neste dag reiste vi innt il sykehuset kl. 08.00. Steinar ble kjørt til ny CT, og deretter til operasjon. De ville legge inn en trykkføler i hjernen hans, siden det fortsatt var blødninger. Etter at det var gjort, fikk jeg snakke med nevrokirurg Ole Steen, som kunne fortelle at det hadde oppstått en mindre komplikasjon under operasjonen, en liten blødning. Dette var ikke dramatisk. For han. Det han derimot ikke kunne fortelle, var hvordan det kom til å gå. Han mente at sjansene var 50/50, og at de neste 24 timer ville gi en bedre pekepinn på utfallet. I den grad det kan sees. Så der og da, var vi vel alle egentlig opptatt av om han kom til å overleve.
Litt utpå dagen ble S vasket og barbert, og da så han litt bedre ut.
Både Geir og Jonny kom, med sine respektive. Tanten til S kom også. Og min mamma og onkel. Det var godt å slippe å sitte alene.
Jostein kom innover med mobilladeren og nervetablettene mine kl 21.00, og så kjørte han meg opp til svigers.
Jeg ringte sykehuset før jeg la meg, og på natten. Ble ikke mye søvn den natten.

3 april

Vi reiste til sykehuset kl 08.30.
Pleieren kom ut og fortalte at de skulle legge inn en næringsonde. Fikk ikke komme inn før kl. 10.30.
CRP var stigende, og nå var den oppe i 250. Det ble tatt slimprøver fra lungene. Svaret ville ta ca 3 dager å få.
Det ble byttet blodtrykksmedisin til Adneralin. Han hadde røntgen Torax kl.11.30. Scaning av hjernen kl. 12.30.
Nevrokirurg Steen kom kl.14.30. Han mente at de skulle prøve en oppvåkning dagen etter. Det ville si at de satte han gradvis over på egen pusting.
Jeg tok meg en tur i det stille rommet, og tente ett lys for Steinar.
Morten kom til sykehuset kl. 21.50, og han ble med opp til svigers. Så da var vi 4 voksne som delte en familiekøye, og jeg sovnet med hånden på skulderen til Morten.

4 april.

Jeg våknet kl 06.00 i dag, og ringte sykehuset. Det er mindre slim. Jeg ringte tilbake litt over 8 for å høre hva CRP var på, men de hadde ikke fått svaret enda. Snakket litt med mamma, Lucie, og naboen på telefonen, før jeg satte meg ned å skrev ett brev til Steinar:
"Kjære Steinar
I dag har det blitt mandag. 3 dager siden ulykken. Mange timer, oppturer, nedturer, fortvilelse, frustrasjon, og en vanvittig redsel. Jeg er så utrolig redd for å miste deg. Det å se at du ligger så hjelpesløs, ikke kunne hjelpe deg, er utrolig vondt. Jeg skjønner egentlig ikke hvordan jeg klarer å holde meg oppe. Jeg har vært nærme kanten mange ganger, men en styrke som er helt uforståelig, har dratt meg opp, gang på gang.
Tankene går til de timene fra ulykken skjedde, og til de fikk deg ut. Hva fikk du med deg? Var du så bevisst at du visste hvor alvorlig det var? Lydene i hodet mitt av skriket ditt, og bråket, etterfulgt av den sinnsyke stillheten, slipper ikke. De ligger bak hele tiden.
Og det Morten fortalte i natt, om bilen og ulykkesstedet er helt ufattelig. Tror det tar lang tid før det går opp for meg.
Men elskede gutten min, det værste har vært redselen for å miste deg! Redsel for at det jeg skulle/skal si til deg i kirken når vi gifter oss, vil forbli usagt, eller sagt i en annen sammenheng. Det har vært en lammende redsel.
Men jeg kan ikke gi opp håpet. Håpet om å høre latteren din, se smilet ditt, kjenne varmen din, føle hjertet ditt slå, høre du si at du elsker meg.
Du har lovet meg at du aldri skal gå fra meg. At vi skal bli gamle sammen. Det spiller ingen rolle hvordan det skjer, bare det skjer. Det spiller ingen rolle om du får senskader, så lenge du ikke har det vondt. Jeg skal passe på deg. På samme måte som du ble passet på når ulykken skjedde.!
Du er livet mitt, lykken min. Det er for din skyld at jeg puster. Det er din fortjeneste at jeg ler, at jeg har evnen til å gi av meg selv. Kjærligheten du gir meg er ubeskrivelig, og når du blir frisk igjen, må vi prøve å finne det ordet som kan dekke det vi føler for hverandre, og det vi har.
Jeg elsker deg, Steinar, og jeg venter på deg!"

Jeg savner Steinar jeg. Latteren og varmen hans.
Reiste til sykehuset kl 10.15
Det kom svar på CRP, og den var oppe i 354. Så de vekker han ikke i dag allikevell.
Jeg tok en tur på det stille rommet igjen. Var egentlig godt å bare sitte der alene innimellom. Tenke litt, og komme vekk fra alle lydene.
Var en tur hos svigers og spiste litt, før vi reiste tilbake til sykehuset. S var ustabil, og vi fikk ikke komme inn før kl. 21.00. Trykket i hjernen var for høyt, men ikke faretruende. Han hadde fått fysioterapi, noe som hjalp på slimet i lungene. Han var også blitt vasket og smurt.
Sykehuset har trodd at han veide 75 kilo, nåe som er 13 kilo for mye, så de har bommet med medisineringen. Tenk om de hadde spurt meg....jeg er jo der hele tiden.

5 april

Jeg våknet kl 05.30, og ringte til ullevål. Der var tingene uforandret fra i går kveld. Jeg ringte tilbake rett over kl 08, og da var CRP på 395. De hadde gitt mindre blodtrykksmedisin, og litt mindre sovemedisin. De skal ta urinprøve pga lukt fra urinen. Kanskje blærekatarr, ved siden av kjemisk lungebetennelse grunnet innånding av dieseldamp.
Jeg ringte mamma og Marianne for å oppdatere dem.
Vi reiste til sykehuset og skulle oppsøke id-kontoret for å få parkeringslapp til å ha i bilen. Fant det etter mye om og men, men da var det stengt pga sykdom. Vi måtte derfor oppsøke vakta. der tente jeg, for de skulle ha skiltnummeret på bilen. fikk fortalt at jeg ikke kunne vite hvem det var som kjørte meg daglig, og de lot det stå åpent.
På avdelingen fikk vi først prate med Dr. Steen. Han fortalte at han var fornøyd med status, og at de ville begynne med oppvåkning. Vi satt der inne, jeg nesten hele tiden, de andre på skift. Etter en stund prøvde S å snu seg etter meg når jeg sluttet å stryke han , og han prøvde å lukke opp øynene. Fysioterapauten kom og fikk opp masse slim fra lungene. Han viser teng til å reagere, og det er han som styrer respiratoren. ICP ligger på mellom 20 og 25. Dette tar tid!
Etter vaktskifte var det Gry som hadde vakt. Medisineringen ble gradvis redusert, og S hadde stadig flere "våkne" perioder. Han fikk mer antibiotika. Han reagerte hver gang jeg kilte han, på begge bena. Prøvde å reise seg, så jeg måtte stadig roe han, og fortelle at han lå på ullevål. At han hadde slange i halsen, men at det gikk bra, og at jeg var der hele tiden. Han reagerte når jeg kysset han. Da gikk blodtrykket opp, så det begynnte å pipe. Vi kunne jo ikke annet enn å le litt av det.
Morten og jeg ble der til vi ble kastet ut.
Når natta kom, oppførte vi oss som fjortiser. Det var tydelig at vi var lettet over situasjonen. Vi lå å fniste i køyesenga for den minste ting, og ventet bare på at svigermor skulle komme inn å hysje på oss.
Senere på natta ringte jeg Sykehuset. Gry gikk dobbeltvakt. Da hadde S fått noe å sove på, og alt var rolig.
Ikke veldig lett å komme over Morten når jeg skulle ut og inn av senga. Det var nesten så det ble lyskestrekk.

6 april

I dag sto jeg opp kl 06.25. Lå våken fra 04.30. Blir visst ikke så mye søvn.
Jeg ringte sykehuset, og CRP var gått ned til 300. I dag skal de vaske og barbere han litt. Det trengs.
Morten fikk en telefon, med beskjed om at han hadde fått en mail med bilder av bilen. Jeg knakk fulstendig sammen, og der og da kunne jeg ikke tro at det var mulig at S fortsatt var i live. Det tok litt tid før jeg orket å reise til sykehuset, men kl 11 var vi på plass igjen.
Der var alt forsinket, for de hadde hatt strømstans. Han sov rolig.
Nakket med Dr Steen, og han fikk se bildene av bilen. Han sa han hadde sett mange vrak, men dette var det værste han hadde sett, så han ville gjerne at vi skulle sende til han. Det lovte vi å gjøre.
Vi fikk ikke lov å være der inne så mye i dag, for S hadde problemer med magen. Men vi fikk komme inn etter vaktskifte igjen. Nesten så jeg lurer på om det er en sammenheng med hvem som er på jobb, hvor lenge vi får være der inne.
S våknet til litt utover dagen, så Geir og jeg satt der inne så mye vi kunne. De måtte hjelpe S å suge opp slim, og etter at de hadde gjort det, virket det som om han var kvalm. Spurte han om det, men han rakk ikke å svare før spruten sto. Grønn guffe over meg, sengen, seg selv og gulvet. Alt på skjermene hans var kaos, utenom ICP. Vi ble kastet ut, og det virket rimelig kaotisk når de ropte på hjelp der inne.
De kom raskt ut til oss, for å fortelle at alt gikk bra, og at vi kunne komme inn igjen når de bare hadde fått vasket og skiftet på han. Det gikk ganske fort.
Jeg gikk ned for full telling, og skjønnte vel der og da, hvor sårbar og redd jeg egentlig er.
Når vi kom inn igjen, ble jeg spurt av en pleier som heter Merete, om jeg ikke hadde tillit til dem. Jeg prøvde å forklare at jeg vel egentlig hadde det, men at rollen som pårørende er ganske tøff når det skjer uforutsette ting som er vanskelig å forstå.
Steinar virket ganske våken, men vi var ikke veldig sikre på hva han forsto. Han virket tidvis redd, men så seg rundt. Virket innimellom som om han ville prate, og at han søkte mot meg.
Vi ble der til 21.30, og jeg ringte sykehuset før jeg gikk å la meg. Da sov han.

7 april

Våknet kl 06.30 Snakket med sykehuset, og der var det det samme.
Vi reiste til sykehuset kl 10.45.
Steinar "satt" i sengen i dag, og han virket mere våken. Ett øye åpent, venstre. Han klemte hånden min hardt, og det virket som om han ville ha meg nærmere. det så også ut som han gråt, og jeg tørket vekk noen tårer. Etter en stund, sovnet han. CRP 238.
Etter vaktskifte virket han enda mere våken. Han sugde på svampen, og lagde trutmunn når jeg kysset han. 3 ganger. De hadde skrudd ned på oksygenet, og han pustet fint. Dr. Steen var innom, og han var veldig fornøyd.
Beveglesene hans virker tidvis ukontrolerte og spasmiske, og er veldig urolig.
Det har blitt bestemt at S skal flyttes til Drammen i morgen, men vi vet ikke klokkeslettet enda.

8 april

Sto opp kl 06.40. Er veldig urolig og redd for at Steinar har fått varige hodeskader, men det er det jo ingen som kan fortelle meg. Fordi det ikke er noen som vet det. Enda.
Ringte sykehuset, ingen forandringer. Sykehuset ringte meg tilbake for å gi beskjed om at han blir hentet klokken 12.00. Da skal han kjøres til BSS i Drammen.
Jeg fikk komme inn til S kl 11.00. Da var han klar til flytting, så det var bare å vente. Han rister på hodet, og klemmer hånden på oppfordring. Får øyekontakt, korte perioder av gangen. Men det virker ikke som han ser så veldig godt.
Jeg ble sittende å prate med Merete, som jobber der, mens S sov litt. Når han våknet igjen, ville han ha kyss, mange. Han prøvde å prate, og stryke meg over håret. Måtte hjelpe han litt med det.
Først kl. 13.00 kom bilen som skulle hente han, og Morten, lene og jeg kjørte bak bilen til Drammen. Der ankom vi kl 14.00.
Han ble lagt på overvåkning, skulle ligge der i helgen, så de fikk observere han.
Vi gikk ned å spiste litt, og mens vi satt der kom Lucie, Steven, Glenn Martin og Runar. Vi ble enig om at GM skulle reise til mormor, så han kunne bli med til sykehuset på søndag.
Steinar sa "Nei, nei", og løftet hånden til hilsen når Morten kom inn. Så ut som at han prøvde å røyke, for så å knipse bort røyken. Ergoteraputen kom for å se om S kunne drikke vann. Han fikk litt vann i munnen, og spyttet det på meg. Han ga meg ett kyss, og la hodet sitt på skulderen min. Prøvde helt tydelig å si at han elsker meg, og det så ut som han gråt igjen. Men han smilte litt på oppfordring når jeg skulle ta bilde.
Vi ble der til 20.30, så dro vi hjem til Berger. Det var rart å komme hjem igjen, uten at S var der.
Naboene kom strømmende på for å høre hvordan det gikk med Steinar. Monica, Marianne, Kanskje, Jostein, mamma, og Gm. Vi kom oss ikke i seng før klokken var 02.30.

9 april

Sto opp kl 08.00.Fikk en sterk følelese av at svigers var på vei til Drammen. Ungene skulle ihvertfall komme, og de hadde ikke sett pappa enda.
Når vi kom til BSS; skulle Steinar prøve å sitte litt, og han klarte ett par min, med støtte. Han tippet over til den ene siden, men han satt litt. Det var ett stort skritt. Han holdt hodet ganske fint.
Jeg hadde rett, svigers kom. Og det gjorde ungene også. Christine knakk helt sammen, men det så ut til at det gikk bedre etterhvert. Når det var besøkspause på intensiven, gikk vi ned. Rebecka kjøpte seg ett hoppetau, så da fikk ungene noe å holde på med. Steven og Lucie slang tauet, og ungene hoppet.
De reiste hjemover igjen ca 16.30.
Jonny og Marianne kom på besøk kl 17.00. Da tror jeg S var sliten, for han ville ikke lukke opp øynene noe særlig. Fikk liksom ikke samme kontakten som igår, men han drikker fint. Han la seg på armen min igjen, og det virket som han gråt. Det var tøft.
Jeg ble hentet kl 20.00, og selv om jeg ikke hadde lyst til å reise, så måtte jeg jo komme meg hjem å få litt hvile. Og selv om det bare er en halv time å kjøre til sykehuset, så ringte jeg dem med en gang jeg var hjemme.
Orker ikke ligge i sengen alene, så jeg ligger på sofaen å sover litt innimellom.

10 april

Jeg våknet hver time fra kl. 02.30. Sto opp rett etter kl 06.00. Da orket jeg ikke ligge mer. Jeg ringte BSS, og fikk høre at natta hadde vært fin. Han la seg selv over på venstre siden i 4 tiden, og da sov han godt etterpå. Han hadde ikke fått noe å sove på.
Det var litt bedre respons i dag, så jeg regner med at han var sliten i går. CRP er på under 100, så det går ihvertfall riktig vei. Fysioteraputen kom og maserte og tøyde litt, og viste meg hva jeg kunne gjøre for å stimulere venstre side. Har jo allerede begynnt å "tvinge"  venstre arm til å ligge ned langs kroppen. Dette for at den ikke skal stivne i den krampeaktige stillingen han hele tiden holder den i.
Når han satt på sengekanten, løftet han hodet og smilte litt.
Lucie og GM kom, og vi ventet på at han skulle bli flyttet opp på avdelingen.
S lå på siden, og jeg spurte om han visste at jeg elsket han. Han så p åmeg og nikket. Spurte også om han elsket meg, og han nikket igjen.
Svigers kom, og satt en stund. Jeg ga S ett kyss, og de så han kysset meg tilbake. Jeg fortalte at jeg hadde fått mange kyss, men da sa Steinar: "Ikke mange". Da flirte vi godt.
Han dro seg opp i sittende stilling selv. Når jeg skulle reise hjem, ga S helt klart utrykk for at han ikke ville at jeg skulle dra.
Etter at jeg hadde kommet hjem, ringte jeg BSS igjen, og fikk da høre at når de skulle pusse tennen hans, sa han:" Nei, vil sove nå!"
Marianne kom over å snakket litt med meg, og det er jeg glad for. Det var like før jeg tippet. Har så sinnsykt mange lyder og bilder inne i hodet mitt.

11 april

Stod opp kl 06.30. Fikk sitte på med Jan Øystein inn til BSS, og var der kl 09.30. CRP på under 50. Steinar satt på sengen, og ville ha kyss. Klarte å finne balansen. Etterpå lå han under lakenet, og dro i junior. Var ikke mye reaksjon der. 😉
Etter fysio, gikk Lene og jeg ut en tur. S ble flyttet opp på avdelingen kl 13.45. Ble lagt på rom 1004.
Lene dro i halv 3 tiden, hun skulle hente barn i barnehagen. Jeg gikk å kjøpte blomster til S, for nå visste jeg jo at der skulle han ligge en stund.
Jeg snakket med de på avdelingen, og sa at sånn som han tidvis kavet, ville han falle ut av sengen. De gikk for å se om de kunne finne en høyere sengehest, men det fant de ikke, og mente da at det ikke fantes høyere. Men de trodde ikke det var noen fare!
Steinar sov når jeg kom opp, men våknet etter litt, og prøvde å prate med meg. Smilte ett par ganger, men virket sliten.
Svigers kom , og var en times tid. Etter at de var reist kom Geir på besøk.
Legen kom på visitt, og sjekket armer, ben, hjerte og lunger. Hun hørte bilyd på hjertet, så hun kom tilbake med en hjertespesialist. Han lyttet, men trodde ikke at det kom fra selve ulykken.
Marianne kom å hentet meg rett før kl 20.00. Steinar gråt når jeg gikk. Ville at jeg skulle bli.
Det ble en tung kveld. En av mange.

12 april

Stod opp kl 06.45. Snakket med nattevakta. S har sovet og vært rolig, men har dratt ut sonden igjen.
Jeg kom til BSS kl 09.30. S fikk ikke intravenøst når jeg kom, heller ikke sondemat. Den var ikke satt på plass. Kl 11.00 ble intravenøst satt inn igjen.
Legen kom, og bestilte ny MR, og det blir søkt på plass på Sunnaas. Fysio kom også, og S satt litt på sengekanten igjen. Etterpå var han veldig sliten, og sov litt igjen.
Geir var innom en liten tur, og pratet med S. Når han sa han måtte dra på jobb, kjøre lastebil, lyste øynene til Steinar, nesten forbauset.
Rebecka kom på besøk med sin mamma og storebror. De ble i litt over 3 timer.
Logopeden kom for å teste svelgerefleksen, og S kan få drikke, og begynne forsiktig med mat.
Han har begynnt å prate høyere og tydeligere. Og plutselig sa han, veldig ironisk: "Takk for at jeg fikk komme hjem!"
Til Siw Monica sa han: "Hvordan har du fått rotet deg hit?"
Han snakket noe om at han hadde vært i ett fly. Plutselig spurte han om han kunne få en kniv. Jeg spurte hva han skulle med det, og da sa han at han måtte få delt brødet. Han spurte også hvorfor han var der. Jeg svarte at han hadde slått seg litt. Da nevnte han noe om tilstand, men det fikk jeg ikke med meg. Ikke så lett å skjønne hva han sier enda.
Han trodde en stund at han var på hotell, og mente vi måtte forte oss før de stengte. Og så trengte han flere klær. Jeg sa han hadde klær i skapet, og da ble han fornøyd.
Satt og koste lit tmed S, og så sovnet han en liten stund. Desverre så våknet han når jeg skulle gå, og da gråt han igjen. Ronny og Maria hente meg.
Rett før kl 24.00 ringte jeg sykehuset. Da ble jeg fortalt at S hadde falt ut av sengen. Sengehesten var ikke festet skikkelig, så den ga etter når han la seg over på venstre side. De tror det har gått bra.
Jeg knakk totalt sammen, og sovnet gråtene på sofaen mellom kl 01.30-02.00.
Våknet igjen kl 03.30, og ringte for å høre hvordan det hadde gått med veneflonen, kateteret og sonden. Det hadde gått bra under fallet, men sonden hadde S revet av etterpå igjen.
Ble en urolig natt.

13 april

Stod opp kl 06.30. Ringte sykehuset rett etter kl 08.00. Da fikk jeg snakke med en som heter Tone Nilsen, og hun beklaget det som hadde skjedd på natten. Jeg fortalte henne at jeg ikke syns det var bra nok, i og med at jeg hadde gitt beskjed om at det kom til å skje.
Jeg reiste inn, og var der inne kl 09.30. Fullt kaos på rommet. Steinar lå med bleien nesten mellom hendene. Har det skjedd noe igjen?
det hadde det ikke. Han hadde bare fått tak i ting på nattbordet.
Når S våknet sa han: "Elsker deg, jenta mi". Det var hyggelig å høre.
Mens de stelte han , gikk jeg ned en liten tur.
Når jeg kom opp igjen, snakket jeg med Solvår. Hun skulle sette meg i kontakt med sosinomen.
Etter middagen kom fysio, og S sto litt, får han fikk sitte litt i stolen. Ett stort øyeblikk, siden det var første gangen. Men jeg tror han var litt svimmel, for han snakket om at han var i Lysekilbakken, og at han hadde prøvd å komme seg dit kl 10.00. Jeg sa jeg burde få klippet han, og da svarte han at det var det minste problemet. Jeg spurte da hva som var det største, og han svarte: "Å bli frisk".
Etter ca 15 min i stolen, måtte han i seng igjen, og han fikk legge seg på ett bekken. Sonden dro han ut kl 13.30.
Han tok seg en hvil på ca 15 min, og etter det var han i kjempeform. Han pratet masse med mamma, som kom kl 14.30. Gm kom, og når Steinar fikk se brusen hans, sa han at det så jævlig godt ut. Men drikke fikk han ikke. Ellen som var på vakt, mente at logopeden hadde sagt at han ikke fikk drikke uten fortykning, men da kunne han vel ha fått det? Han spurte også etter kaffe. Jeg etterlyste sonden, for S sa at han var sulten.
Onkel Jan og Wenche kom en tur. S sa til onkel Jan at han hadde vært innhabil siden forrige fredag. Vet ikke helt hva han mente med det.
De kom å satte sonden kl 17.15, så da gikk vi ned for å spise litt. Da vi kom opp igjen, var S veldig sliten, så etter en liten stund, dro onkel Jan og Wenche for å  kjøre Gm hjem.
Steinar sa at det å dra ut sonden var ett tidsfordriv, og at han skulle finne seg noe annet.
Når onkel Jan kom tilbake, reiste vi, for han skulle kjøre meg og mamma hjem.

14 april

Jeg ringte BSS kl 08.10. Da fikk jeg fortalt at S hadde falt ut av sengen igjen, selv om den står inntil veggen. De sa han hadde ålet seg ut mellom sengehest og seng, men det stemmer ikke. Han klarer nemlig å dra seg opp med høyre hånd, så han har gjort det, mistet balansen, og tippet over kanten. Han har fått ett kutt ved siden av venstre øye, og hevelse på kinnet.
Han sov da jeg kom. Det var lagt madrass på gulvet ved siden av sengen. Sonden har han dratt ut igjen.
Han så helt jævlig ut, og virket veldig forvirret. Fikk lite kontakt. Det ble bestilt røntgen. (CT)
Jeg snakket med sosionomen igjen, og sa at jeg syntes S fikk for lite næring og væske. Han tok det opp med team leder, og plutselig ble det fart i sakene. Logopeden kom og testet svelgingen, og han fikk lov å drikke.
Fysio kom, og han fikk stå litt, før han ble satt i stolen. da fikk han 200 ml med tomatsuppe, og drakk 100 ml vann med kullsyre, og 1/3 næringsdrikk med tropisk smak. Etterpå fikk vi han tilbake i sengen. DA sovnet han tungt og rolig.
Morten kom kl 19.50. Var inne hos S en stund, før vi sa godnatt, og reiste hjem.
Morten stekte egg og bacon, og jeg ble "tvunget" til å spise 2 skiver.
La meg kl 23.30 etter å ha ringt BSS. Da sov han rolig. RIngte tilbake kl 04.30, og da var han urolig, men Marit satt der hele tiden. Heldigvis.

15 april

Stod opp kl 07.00. Morten sov på sofaen. Jeg ringte BSS og fikk svar på røntgen. Kjevebrudd fikk jeg beskjed om. Nytt CT av hodet i dag.
Var på Bss kl 10.00. Ventet på svar fra siste CT sammen med Morten. Det var ikke kjevebrudd, men brudd mellom øyehule og bihule. Fikk også beskjed om at bruddet ligger pent. Ikke noe annet galt, men det holder vel det.
Han ble sendt til MR kl 11.30. Det gikk ikke. Han vred seg rundt hele tiden. Etterpå var han veldig urolig, og sovnet ikke før kl 13.00.
Janson var her igjen, og oppdaterte meg. Han prøver å komme i kontakt med de rette personene i forsikringsselskapet. Han skal kontakte meg igjen på mandag.
Jan Øystein kom og avløste meg i 10 min, så jeg fikk tatt en tur ut. Tør jo ikke gå ifra Steinar.
Jeg holdt på å tippe i dag, av å se S fortvilet og kavete. Det virket som om han prøvde å formidle noe, og han virket redd og fortvilet.
Rett før kl 18.00 klarte jeg ikke mer, og måtte gå ut. Jeg snakket med Lene, og fortalte henne at jeg følte det var noe mer som var galt, og ikke bare det bruddet.
Når jeg kom opp igjen, fikk jeg beskjed om at CRP var gått opp igjen til 230. Han blir satt på bredspektret antibiotika, og det er bestilt Torax. Øre/nese/hals-spesialisten var å så på han. Det var ikke utslag på urinprøve på sticks. Temp 39grader.
Jeg reiste hjem rundt kl 21.00. Ringte tilbake til BSS kl 22.15. Da var CRP 346. Fikk svar på Torax, og det var ikke lungebetennelse. De tok en spinalprøve, fordi de mente det kunne være hjernehinnebetennelse. Han ble kjørt ned til hjerteintensiven. Der mente legene at det ikke kunne være hjernehinnebetennelse, for spinalvesken var for klar til at det kunne være det.
Han fikk intravenøst, og pulsen gikk fra 118 til 88.
Enda en lang natt.

16 april

Ronny kjørte mamma og meg inn kl 09.30. Vi fikk komme rett inn. Han er feberfri. Kl 10.10 var tempen gått opp til 40 grader igjen. CRP 366.
Dr. Titterud var her igjen, og kikket på ansiktet. Han har brudd og luft i øyehulen, pluss blødninger. Titterud tror ikke infeksjonen kommer derifra. Nevrolog Hagen kom og sjekket komprimeringen på hodet.
Etter en stund kom Titterud tilbake. Han innrømmet at han var redd det kunne være Fasitt. En muskel/kjøttetende bakterie, som de ikke klarer å stoppe. Mener han at Steinar skal bli spist opp i ansiktet???
Svigers kom kl 11.00. Thore var ikke med inn. De reiste igjen etter ca 1 time.
Feberen er på vei ned igjen. Blodprøver ble tatt for 3 gang.
Det ble tatt en ny Torax, og ultralyd av ansiktet. Det var ingenting de kunne se. Øyelegen var innom, og han vil ta nye undersøkelser når S blir litt bedre.
Geir og Lene kom. Geir la en kald klut i ansiktet hans, og han roet seg veldig. Når han da også fikk en halv kopp kaffe, sovnet han som ett barn, totalt utslitt.
Nrå vi skulle reise, sa jeg ifra at jeg kom tilbake i morgen. Da sa han at jeg måtte ha kaffen klar, og at han fikk varer kl 08.30. Det var tydelig at han var på jobb.
Jeg ringte tilbake til BSS før Bente gikk av vakt. Da fikk jeg høre at S var veldig bekymret for hvordan det gikk med meg, som gikk her med 3 barn og 2 hunder. Han fikk beskjed om at alt var iorden, og da roet han seg ned.
Kirurg er koblet inn.
Lene lagde nydelig mat til oss.

17 april

Snakket med nattsøster, og hun syntes han var blitt værre i ansiktet. Ellers gikk det bra. Steinar sov når vi kom, og han var blitt mere hoven.
Nrå han våknet syntes han det var så stille her, og etter en liten stund begynnte han å knipse.
Legevisitten kom rett før kl 12.00. CRP 407. Hvite blodlegemer på vei ned. Det ble bestilt CT for å se om det var noen infeksjon i hodet., fordi det etter bruddet er gangske åpent der.
CT viste ingenting.
Steinar tok tak i låret til Geir og klemte skikkelig hardt. Det var tydelig at han hadde veldig vondt. Han var krampeaktig. Geir og LEne måtte reise, for de hadde en syk gutt hjemme, og barnevakten hadde ikke mere klær til han.
Marianne og Britt kom på besøk.
Etter vaktskifte sa Grete at hun syntes S ga fra seg en spesiell lukt. Vi merket ikke det , for vi satt der inne hele tiden. Men etter en stund merket vi det også, og det ble bare værre og værre.
Han lå og pratet en del bilprat, om noen akslinger, og at han ikke skulle ha stoppet. Han klarte ikke å svelge kaffen jeg prøvde å gi han.
Mens vi satt å ventet på legevisitten, begynnte det å renne gul/grønn illeluktene væske ut av munnen hans. Bente tok en prøve av det. Det kom også litt blod. Ikke veldig lenge etterpå merket vi at kinnet var blitt mykere, og også halsen. Det virket som han kviknet litt til etter det, og han ba Britt om å gå ut, for han skulle tisse. Jeg spurte om han skulle på do, og da svarte han, sint og irritert: JA.
Jeg fortalte Britt og Marianne at jeg hadde fått utslett på fingrene. Da sa Steinar at det var jo ikke rart, for jeg måtte jo være utslitt. Han sa også at jeg hadde vært der 11 timer om dagen, og nesten 10 dager før. Han pekte på øvre del av brystet mitt, og sa at han hadde kokt kamskjell. Ikke lett å finne sammenhengen her.
Han klarte endelig å lukke opp begge øynene.
Når legen kom, tok han kontakt med Titterud. Han igjen, ville prate med kirurgen.
Vi sa godnatt til S, og jeg forklarte at jeg skulle komme tilbake neste morning.
Jeg ringte tilbake til Bss etter å ha kommet hjem, og da var S rolig. Det har også blitt bestemt at de skal operere for å være sikkre på at de får ut alt puss. Det var deilig å høre.
Derimot ble jeg ikke veldig imåonert når jeg fikk høre at etter at det hadde gått hull på byllen, så klarte de å finne den på bildene som var tatt for 2 dager siden.

18 april

Stod opp kl 06.30. ringte BSS kl 08.10. Steinar sov rolig. Jeg kjørte med Jan Øystein inn, og var der inne kl 09.30. Legene kom rett etter at jeg hadde kommet. Dr. Titterud, Dr. Hagen, og overlegen på hjerteintensiven. Den vanlige legevisitten kom også, og han kalte det ett kraniebrudd. Han ga også beskjed om høykalori-ernæring. Dvs 1900 kcla istedenfor 955. Det var jo på tide.
S pratet ganske mye. Syntes at det var dårlig service der, for han hadde jo ikke fått kaffe. Det måtte han "bestille sjæl".
Lene og Katrine kom på besøk. Det syntes S var veldig hyggelig. De hadde med en gave til meg. To nydelig engler, som får hedersplassen i stuen, så jeg ser dem hele tiden.
Steinar spurte en av de som jobbet der, om han kjørte bil med blålysog sirener. Espen svarte da at han bare fikk lov å sitte på., men det mente S ikke var det samme.
Lene fortalte at Geir skulle komme en tur, og spurte S om han husket han. Da svarte Steinar at han hadde vel sett han ett åar ganger før. Tydelig at han syntes det var ett dumt spørsmål, og at han svarte ironisk.
Han sa også at det hadde smakt godt med en røyk og øl. Så sovnet han. Lav og rolig puls hele formiddagen.
Han ble kjørt opp til operasjon kl 13.30.
Lene, Katrine og jeg gikk ned til kafeterian. Der møtte vi Hilde. Satt og snakket med henne litt, før hun måtte gå opp til sin far, og Lene og Katrine måtte reise hjemover.
Snakket med sosionomen, og han får ikke kontakt med Torbjørn Finnerud. Bombe.
Kl 15.30 orket jeg ikke å sitte der å vente lenger , så jeg gikk opp. Da skulle de akkurat til å ringe til meg.
De hadde fått ut resten av pusset, lagt inn dren, og brekt opp bruddet igjen, for det var grodd feil, så der var det satt inn en krok for å løfte det opp.
S våknet sånn litt etterhvert, og ville gjerne legge seg over på venstre side. Det får han ikke, for da må de brekke opp kinnbenet igjen.
Tok ikke veldig lang tid, så dro han seg opp igjen, og skulle ha nuss. Som vanlig.🤩
Jeg gikk ned og tok noen telefoner for å gi beskjed om at alt var bra. Ringte også til Ronny for å høre om han kunne komme å hente meg. Det kunne han.
Det ble bestemt at S skulle flyttes opp igjen til 10 etg. Han ble hentet kl 18.45. Jeg ble med opp, for å forsikre meg om at de skulle passe på. det var Marit som hadde vakt. Det var også hun som hadde vakt når han falt ut av sengen, så det var jo betryggende.

19 april

Stod opp kl 07.00. Ringte BSS. S har sovet rolig i natt. Kjørte inn med Jostein.
Steinar satt oppe i sengen når jeg kom, og drakk litt kaffe. Smilte når jeg kom. Han sovnet litt ikke lenge etterpå, for han hadde fått smertestillende. Marit fortalte meg at legene torr at byllen har vært der siden ulykken, og at det var det som gjorde han så urolig. For noe tull. Den kom helt sikkert fra fallet ut av sengen, men det er vel en måte å fraskrive seg ansvaret på.
Fysioteraput Kjartan kom, fikk S ut av senga, og så var han ute å gikk sine første skritt etter ulykken. Ut til gangen og tilbake. Med en på hver side. Det var langt til å være første gangen.
Han har drukket ett glass med tab, ett halvt glass med vann med kullsyre i, og en halv kopp kaffe.
Lene kom mens S satt i stolen.
S var litt hissig idag. Og sint på meg. Han ville dra i slangene, og når jeg sa han ikke fikk lov til det, sa han:" Ikke kødd med meg nå!".
Lene og jeg gikk ned for å kjøpe oss litt mat. Når vi kom opp igjen, spurte jeg hvor mye mat, medeisin og væske han skulle ha. Han får nok.
De har spurt han om forskjellige ting, blant annet om han hører, ser godt, hvor mange barn han har, og om han har hatt fysio i det siste. Han svarte ikke på hvor mange barn han har. Når jeg spurte han hvor mange han hadde sa han 3. Jeg spurte også hvor mange barn jeg har, og da sa han 4. Mon tro om han regner seg selv som ett barn?
Jeg spurte også hvor mange barn som bodde hjemme. Da svarte han "Ingen". Jo, sa jeg. Det bor en hos oss. Da mente han at Gm bodde hjemme. Jeg sa nei til det, og da husket han at Gm bodde hjemme hos sin far, og at Stein Robin bodde hjemme. Jeg lurte på om han husket hvor hans barn bodde, og da sa han Skien og Porsgrunn. Når jeg spurte hva de het, sa han: " Ikke Skien og Porsgrunn ihvertfall". Så sovnet han. Han hadde fått smertestillende.
Lene reiste kl 15.00 for å hente i barnehagen. Gm kom kl 15.45.
Steinar er søkt over på Rehab, som er på andre siden av avdelingen her.
Kveldsvakta kom på, og jeg fikk vite at de har vurdert om han trenger tilsyn hele tiden. Det mener de det ikke er, og jeg er veldig uenig. Tidvis er han veldig urolig, desorientert og sint. Han vil egentlig ikke være der.
Snakket litt med S om jeg skulle ta med en radio til han, med litt kosemusikk. Da svarte han: "For eksempel".
Han ble sur på meg når jeg stoppet han fra og dra i ledningene. Han tok tak i veneflonen. Måtte plastre den på nytt.
Jeg avledet han med å hilse fra hans foreldre, og han smilte stort. Så sa jeg at jeg skulle hilse fra Vivian. Da dro han enda mer på smilebåndet, og jeg spurte om han ble imponert. "Veldig" svarte han.
Jeg fulgte Gm ned kl 18.00. Når jeg kom opp igjen, var S akkurat ferdig med å spise en stor bolle med gele. Da ble han mett.
Han pratet veldig mye, blant annet om at han hadde trent i 2 mnd. Men han var enig i at det var lenge siden. Han prøvde stadig å dra vekk ledningene. Han mente det snart måtte komme folk på denne båten, og ble sur når jeg stoppet han fra å dra i ledningene igjen. For han hadde ikke badet for ingenting sa han. Han sa også at det ikke var helt bra med han for tiden.
Han fikk en halv kopp kaffe, og det smakte godt.
Jeg nevnte for han at det eneste han hadde trent på de siste 4 årene var sengevalsen, så sa han at det var dårlig med det også nå.
Jeg kjørte med Jostein hjem.

20 april

Kom til BSS kl 10.00. Da satt Steinar i stolen. Han hadde fått stelt føttene. Han hadde ikke spist enda, men jeg fikk han til å ta en bolle tomatsuppe, og en halv kopp kaffe. Etter det, ville han tilbake i senga, og han sovnet med en gang.
Etter en liten stund våknet han igjen, og var rimelig gissig. Men han roet seg litt etter å ha fått smertestillende. Men det varte ikke lenge, for han måtte på do.
Etter en lang evighet kom legevisitten. CRP 158. Ikke svar på andre pøver enda.
Til middag spiste S litt most lapskuas. Ca halv porsjon. Drakk 1.5 glass med vann, selv. Så var det dotur igjen.
Han hvilte seg litt, og så kom fysio Kjartan. På med sokker og joggesko, og ut å gå i gangen. Steinar syntes ikke det gikk noe bra i dag. Han syntes ikke han fikk ting til å fungere. Men jeg syns han var kjempeflink. Han gikk jo langt nedover ganger, selv om det ikke var så vakkert å se på. Meg foran med stativet, og Steinar etter, med tilbakelent rygg og laaaange skritt med venstre ben.
Sosionomen stod og ventet på meg, bare for å fortelle meg at de enda ikke hadde klart å få kontakt med Finnerud.
På ettermiddagen sov S en del. Han var nok sliten. Det var jo første skikkelig gå tur han hadde hatt.
Etterpå fikk jeg han til å spise en halv skål most lapskaus til middag. Det syntes han var kjempegodt.
Jeg tok meg en liten pause, og gikk ned for å få meg noe mat.
Når jeg kom opp igjen, lå S og pratet med en av sykepleierstudentene. Han sa han ikke var veldig opptismistisk.
Heidi, Geir og Jonny kom på besøk. Steinar sa til Geir at den rød trekkeren var parkert feil.
Stianr spiste litt sjokolade, men ville egentlig ikke ha kveldsmat. Jeg fikk alikevell overtalt han til å spise litt tomatsuppe, og drikke litt kaffe.
Når vi skulle dra, sa jeg til S at jeg skulle ringe senere og høre hvordan det var med han. Da hvisket han tilbake til meg:"Gjør det, så kommer jeg ned!" Jeg svarte at det trengte han ikke, for jeg skulle komme tilbake i morgen, men da svarte han bare at det var alt for lenge til.
Jeg ringte til BSS før jeg skulle legge meg. Da fikk jeg høre at de hadde hatt problemer med tannpussen, for han skulle rulle ferdig den røyken først! Hvilken røyk?
Ellers var alt rolig.

21 april

Reiste innover med Jan Øystein. Var på BSS kl 09.20.
Når jeg kom opp, satt han i sengen og spiste tomatsuppe selv. Han hadde også fått vørterøl. Var nesten ferdig med det, så kom fysio, og det var opp å gå igjen. Gikk helt bort til verandadøren, og tilbake. Etterpå satt vi han i stolen, og jeg gjorde ett tappert forsøk på å klippe håret hans. Det ble ikke veldig bra, men det var greit å bli kvitt litt hår. Fikk også vasket det litt, og det syntes han var deilig. Men det ble veldig vått på gulvet, i stolen, i skapet og på Mai Britt.
Vi rakk akkurat å bli ferdig, så bar det opp til øre/nese/hals for å fjerne sting og dren.
Når han kom tilbake, sovnet han.
Svigers kom når S var oppe å fjernet stingene, så de ble ikke med opp. Skal komme tilbake på lørdag med ungene.
S stresset en del når han våknet igjen, og fikk smertestillende.
Sosionomen kom og oppdaterte meg ang forsikring, og Finnerud. Forsikringen er iorden, men FInnerud får han fortsatt ikke tak på.
Morten, Geir og Anders har kontaktet Johs.Lunde selv. De parkere mest sannsynlig i helgen, og bytter jobb.
Blodtrykk 132/77. Ble byttet til CVK.
Steinar fill sitte oppe p spise middag idag. Kjøttkaker, poteter og ertestuing. Jeg skar det opp, og han spiste. Måtte bare spørre han om han syntes det var godt med ertestuing, og det syntes han.  Han drakk litt vørterøl, og så ville han legge seg.
Fysio kom, men skulle komme tilbake når S hadde fått hvilt seg litt. Så ikke noe mer til henne den dagen.
Steinar lå og sov, og jeg jeg satt og duppet i stolen Jeg la madrassen på gulvet, og gikk ned for å få meg litt mat. Var borte i ca 20 min.
Når jeg kom opp igjen, satt S i stolen, uten tilsyn. Han hadde falt ut av sengen igjen!!!
Han klaget på viondt i hodet, og fikk smertestillende.
MÅ JEG VIRKELIG SITTE DER HELE TIDEN??
FIkk høre at han ikke står fast på smertestillende mer. CRP 65.
Onkel Jan, Wenche og mamma kom. Vi reiste kl 19.00. Når jeg sa hade til S, sa jeg at jeg skulle komme tilbake i morgen. Da svarte han:" Vi får se hvor lenge det varer"
Jeg ringte BSS to ganger den kvelden, for å forsikre meg om at det satt noen der. S ble sendt på CT; men de fant ikke noe. Men det er jo ingen trygghet, for det gjorde de ikke sist heller.

22 april

Kjørte til Drammen med Ronny kl 08.30. Når jeg kom opp, satt S ved bordet og spiste en knust banan. En halv var knust. Resten av bananen spiste han på vanlig måte.
Fysioterapaut Kjartan kom kl 10.00. Jobbet i ca 25 min. Var på fysio rommet, og jobbet med balansen, pluss trening av styrke på venstre side. Det gikk veldig bra. Deretter gikk S med støtte tilbake til rommet. Da var han kjempesliten, og m¨tte sove litt. 
Jeg tok en tur ned og ringte til Morten. Når jeg kom opp snakket jeg så vidt med Tove Nilsen om fallene ut av senga. 
Når S våknet igjen, spurte jeg hvordan han hadde likt treningen, og hvordan det var å se seg selv i speilet på fysio rommet. Det sa han var skremmende, men når jeg spurte hvorfor, ville han ikke svare. 
Legevisitten kom kl 12.00. CRP 58. Fikk ikke svar på dyrkingen av pusset fra absessen i ansiktet. Føler egentlig at de ikke vil fortelle meg hva det er.  DE svarer unnvikenede, og prater det vekk med at han er bredt dekket midisinsk. CT bildene som ble tatt i går viste ingenting nytt, fikk jeg beskjed om. Men er det egentlig noen som har fortalt meg hva de i utgangspunktet viste? 
Steinar sa at han var sulten kl 13.00, så middagen spiste han med god apetitt. Røkt svinekam med poteter. Most. Han mener selv han kan tygge, så han vil ikke ha maten most. Desserten ville han ikke ha, så den tok jeg. Jeg må jo ha i meg noe jeg også, og jeg får jo ikke noe der oppe. S drakk en vørterøl, og så en kaffe. 
Etter en dotur, fikk han smertestillende, så han sovnet. 
Jostein og Stein Robin kom en tur på besøk. Sjelden jeg ser Sr nå, og jeg savner han veldig. Uvant å ikke ha han rundt seg, så det var godt å få kjenne armene hans rundt halsen , og få kose litt med han. Det er 5 gangen jeg ser min sønn siden 1 april. Ikke mye. 
Vi tok en tur i kiosken, og Sr kjøpte seg en sjokolademelk. De ble bare en halv time. Når de hadde reist, var det tid for intravenøst, og antibiotika. 
Steinar kjedet seg. Godt tegn. Men jeg tror ikke noe på at han blir bedre. Ser deg til våren, sa han til meg. Når jeg spurte hvorfor han skulle vente til våren, var det pga føret. Jeg fortalte at all snå og is var borte, og at våren var kommet. 
Utover ettermiddagen/kvelden, spurte han meg om mye rart, blant annet hvem jeg hadde pratet med i dag, og hvor lenge jeg skulle være oppe i natt.
Ronny kom og hentet meg.

23 april

Ronny hentet meg kl 09.30.
Når jeg kom, holdt de på med morgenstellet. Det hadde vært dødsfall på avdelingen i natt, så de var litt forsinket.
Fikk høre at Steinar hadde vært ute av sengen igjen i natt. Nattevakten fant han sittende i stolen. Det har gått bra. 5 gangen ut av sengen.
Steinar måtte på do, så da fant de ut at han skulle få seg en dusj. Første dusjen siden 1 april.
Han fikk reaksjoner når han fikk vann over hodet, noe som tyder på at han har ett minne ett eller annet sted fra ulykken, og at han lå i vann.
Etterpå lagde de eggerøre i mikroen, og han fikk en skive loff ved siden av. Det syntes han var godt.
Etter maten fikk jeg jevnet litt på gåret hans, med klippemaskinen til Jostein. Det hjalp litt.
Christine, Christoffer, Rebecka og svigers kom.
Steinar fikk to smertestillende, og en rullestol. Fysioterapaut Kjartan kom med en gelèpute til å sitte på, før vi trillet ut i solen. Første turen ut! 🙂
Når vi kom ut, sa S:"Nøklene til chopteret ligger på hylle!" Vi skal ikke ut å fly helikopter nå, sa jeg.
Han prøvde stadig å tenne på den røyken han ikke hadde, med den ligteren som ikke var der. Han spurte meg om jeg hadde ligter, men det sa jeg at jeg ikke hadde. Da smilte han lurt.
Vi var ute i ca 30 min. Da var Steinar utslitt, og ville legge seg og hvile litt. Han fikk en halv time før det var middag.
Han fikk pasta og kjøttsaus, og sjokolademoussè til dessert. Så var det opp i sengen igjen, og sove litt mens antibiotikaen dryppet inn.
Snakket med Marianne og mamma. Låvebrann på grunnane.
Etter vaktskifte ble det bestemt at S skulle bytte rom til 1006. Der har de bedre oversikt inn til han fra vaktrommet. Hvorfor har de ikke gjort det før?
Vi tok en liten halvtime ute i solen mens rommet ble byttet. Etter det ble S veldig sliten igjen, så han trengte enda en høneblund før kveldsmaten. Han fikk laks og eggerøre. Når jeg ba Steinar spise opp alt, for det var lenge til mat igjen, pratet han noe om kiosken som var åpen-stengt-åpen-stengt etc. Skjønnte ikke helt den der. Så sa han:"Kan du ikke gi den halve skiva til henne, (sykepleier i gangen) så kan hun dyppe den i gryta!" Den forsto jeg ihvertfall ikke. Deretter skulle han plutselig spise som en bikkje av papptalerkenen, fordi det så så "jævlig godt ut"
Jeg reiste hjem litt etter kl 19.00. Ronny kom og hentet meg, og jeg dro til Marianne og Jan Øystein, for de hadde innvitert meg på grillmat.
Ringte avdelingen kl 22.30. Da sov han som ett barn.

24 april

Stod opp kl 08.30, og ringte til BSS. Steinar har ligget på gulvet på en madrass i natt. Det var på tide.
Jeg reiste opp til mamma og tok en kaffekopp på terassen, før Ronny kom og hentet meg.
Når vi kom til BSS, hadde S reist seg opp av stolen, og vippet seg over fotenden i senga. Det første han sa til meg var:" Jeg vil ikke være her mer!"
I dag fikk han medisin for diarè.
Vi trillet ut en tur, og var nok ute i nesten 40 min. Fikk klippet neglene hans mens vi satt ute. Igjen så sa han, at han ville hjem.
Når vi kom opp på rommet igjen, skjønnte han ikke hvorfor han var så sliten av å gjøre ingenting, og sa:" Jeg vil ikke ha det sånn."
Han ble koblet til medisinene igjen, og tok seg en liten dupp før middag.
Det var laks med poteter og grønnsaker. Gelè til dessert. Han spiste en halv porsjon middag, og syntes det var godt. Og så han som ikke liker hverken fisk eller gelè.😀
Han ramlet på do idag, men slo heldigvis bare albuen.
Han lå og duppet igjen etter middagen.
Stein Robin og Pål kom innom en tur, og vi tok en tur ut i solen.
Han er helt sikker på at han har en båt liggende her nede. I Drammenselva. Han sa det var koggen. Vi kjøpte en halvliter farris, men det var ikke stort S fikk i seg av den.
Vi gikk opp igjen etter ca 40 min. Han fikk smertestillende, og en ny omgang med antibiotika. Han ble litt urolig, og klaget på at han ikke fikk puste. Det var tungt sa han. Vinduet sto oppe, og vi løftet opp ryggen på sengen, og etterhvert roet det seg.
Steinar sier stadig at han vil hjem, og påsto at han skulle ta lastebilen å komme å vekke meg i morgen. Jeg fortalte han at han ikke hadde noen lastebil her nede, og da lurte han på hvor den var. Jeg sa jeg ikke visste. 
Han lå en stund å tenkte på hva han kunne tilføre kroppen sin for å bli fortere frisk, og jeg svarte at det han trengte var tid og trening. Det skjønnte han. Og tid har vi nok av. 
Han drakk en kaffekopp, og spiste to sjokoladekuler. Han ville ikke være igjen her alene, sa han. 
Ved kveldsmaten ble vi sittende å prate litt rundt dette at han ikke ville være her, og at han ikke skjønnte hva som skjedde med kroppen sin. Han skulle spørre om å få se journalen i morgen. Han lurte på hvorfor veneflonen ikke hadde virket første gangen. Jeg forklarte tålmodig at den hadde virket hele tiden. Det kunne han ikke skjønne, for vi hadde pratet om det her, mente han. Jeg forklarte at det bare var en diskusjon rundt hva han fikk i seg. Han var også rimelig sikker på at han ikke tålte medisinen han fikk nå. Han virket sliten, deppa og urolig. 
Til kveldsmat fikk han i seg 2 brødskiver, drakk ett glass juice og en kopp kaffe, og så spiste han 5 av de sjokoladekulene som Maria hadde laget til han. 
Han hadde ikke lyst til at jeg skulle reise hjem, for han var sikker på at jeg ikke kom tilbake. Han mente også at han ikke hadde gjort seg fortjent til og ha en som meg. Han forstår rett og slett ikke at jeg elsker han uansett hvordan han er, og kommer til å bli. 
Det er tungt å reise når han har det sånn, men jeg er jo så sliten. 
Gode gutten min.  

25 april

Kom til BSS kl 09.30. Det første Steinar sa var:"Hvordan visste du at jeg ventet på deg nå?" Han hadde spist en brødskive, men ville ha annet pålegg på skive nr 2. Fikk baconost.
Logopeden kom innom go pratet litt med S. Hun syntes han så flott ut. Sosionomen kom, og vi fikk pratet om forsikring, trygdekontor og lønn. Han skulle fortsette å jobbe med det.
Veneflonen ble byttet ut av May Britt som er student.
Legevisitten kom, og CRP er på under 20. Det er bestilt MR, og de vil bestille CT av nakken.
Etter legevisitten kom Kjartan, så da ble det en liten treningsøkt.
Så var det antibiotika.
Sosionomen kom en gang til, og vi fylte ut det vi kunne for å få sendt skademelding til IF. Så skulle han ringe trygdekontoret for å få fart på sakene der. de manglet masse papirer på ansettelse, så de skulle kontakte Finnerud. Lykke til.
Middagen kom, og S spiste 2 poteter, kjøttpølse og kålstuing.
Etter middagen skulle vi trille ut, men da var rullestolen borte,så da måtte vi vente litt. Men endelig kom den, og vi trillet ut i solen. Der ble vi sittende 1 time. Steinar stresset litt etter sigarettpapir, men han fant etterhvert ut at han ikke klarte å røyke engang. Så sa han at han skulle bestille Taxi 104 i morgen, så vi kunne komme oss hjem. Han lurte også på hva vi skulle finne på om 6-7-8-9 dager. Og han syns han har forfalt så mye at han burde forbys arbeid resten av livet, og legges i strekkseng! Er litt usikker på hva han mener med det.
Når blir det nesten bare værre å værre å reise fra han, siden han er så deprimert. Ikke lett å sove om nettene heller.  

26 april

Stod opp kl 07.00. Vasket håret og ordnet med Stein Robin. Var første natten hans hjemme. Han lurte veldig på hvorfor jeg sov på sofaen.
Det ble Ciabatta til frokost, og i matpakken, for jeg hadde glemt å kjøpe brød.
Ronny og Maria kom å hentet oss kl 08.30. Plukket opp mamma, og kjørte SR til skolen. Dro innom trygdekontoret, og så var det en tur til banken, før vi reiste bort til Maxisenteret. Der fikk jeg kjøpt sandaler til Steinar, 2 skjørt og en topp til meg. Var på BSS kl 11.30.
Steinar lå rett ut på sengen. Hadde dratt ut veneflonen igjen, og trent med Kjartan.
Legevisitten kom, og endelig snakket de direkte til Steinar.
Etter at de var gått, trillet vi ut en tur. Han ville en røyk mens vi var ute, men det sa jeg at vi ikke rakk. Ble bare 30 min, for han skulle hentes til CT kl 12.40. Han rakk akkurat opp til middagen igjen. I dag var det lettsaltet torsk, og han spiste med god apetitt.
Etter middagen fikk han beroligende, før han skulle opp til MR. Mens S var der, rakk jeg en tur til frisøren, så jeg fikk klippet meg litt. Det kostet meg 200 kr, så det var ikke ille.
Når jeg kom hjem, var jeg oppe hos mamma litt. Ringte til Finnerud, og han svarte faktisk på telefonen. Han skulle selvfølgelig ordne lønnen, men det tror jeg ikke før jeg ser det.
Etter at jeg kom hjem, ringte S hjem. Det var tøft, og jeg gikk ned for full telling. Tror kanskje jeg er litt sliten.

27 april

Kjørte innover med Jostein, og var på BSS kl 09.30. Steinar lå når jeg kom. Kl 10.00 kom Kjartan, og etter en halv times trening, var S sliten, og la seg rett ut på sengen.
Kl 12.00 var det flytting over til rehab. Han fikk rom 1012. 2 mannsrom.
Fikk svar på CT og MR, og der var det ingenting nytt.
På rehab derimot vil det bli en del nytt å forholde seg til. Dr. Brubakk er Steinar sin nye lege. Det vil bli ergoterapi, fysioterapi og trening med logoped. Vi vil også få oppsatt en timeplan, så vi kan følge med på det som skjer, og når han har timer med hvem.
Til middag var det pannekaker, og mens S spiste, gikk jeg ned til LMS. Der var det igrunne ingen. Prøvde også å få tak på folk på Landsforeningen for trafikkskadet, men fikk ikke tak i noen.
Kl 15.15 gikk vi ut, og Steinar tok sin første røyk siden ulykken. Den gikk rett i hodet på han...🤒
Han spurte igjen hva det var som hadde skjedd, og jeg fortalte at det hadde vært en ulykke, og at han hadde kjørt ut med semien. Fortalte også at vi hadde snakket med hverandre når det skjedde, men da bare kikket han rart på meg.
På vei inn igjen ville S ha 2 pølser, og de gikk ned på høykant. Det smakte!
Når vi kom opp, tok han seg en liten hvil.
Til kveldsmat tok han 3 brødskiver, kaffe og juice.
Nedzad kom en tur, så vi gikk ned å møtte han. Da ble det en røyk til.
Jeg reiste hjem med Nedzad.
Kl 20.30 kom det telefon fra BSS. Steinar etterlyste den mobilen han ikke har.
Ca 30 min senere, ringte han meg fra telefonen ved sengen. Det var koselig. Vi pratet i nesten 15 min. Jeg tror han klarte å legge på røret.

28 april

Kjørte innover med Jan Øystein, og var på BSS kl 09.30. Da satt S i gangen å ventet på frukosten. Etter maten hadde vi en times samtale med logopeden. S roter fortsatt en del, men det er også noe logopeden skal kunne hjelpe til med. S skal begynne å trene venstre side av ansiktet, og etterhvert begynne med skrive å lesetrening. Skal også få en notaqtbok som skal hjelpe han å huske ting, som alder på barna, telefonnummer osv.
Etter timen med logopeden, trillet vi ut i sola. Steinar var veldig sliten etter timen med logopeden, og ville opp å legge seg, men i det vi skulle gå , kom svigers en tur, så vi trillet tilbake til benken.
Vi ble sittene ute til det var på tide å komme seg opp til møte med Dr. Brubakk
Han mente at Sunnaas ikke var noe problem, og at S ville bli prioritert plass der.
Han bestilte nye blodprøver, og ny MR. Det er veske i pannen, på venstre side. Brubakk mente også at S hadde kommet langt, og at Sunnaas var best på å diagnosere hvor langt Steinar ville komme. Han så heller ikke noe problem i at S ikke skulle få perm i helgene.
Etter timen med Brubakk, la S seg rett ut på sengen. Men han fikk bare en liten halvtime før det var middag. Etter middagen var det trening med Kjartan.
Da var S så sliten, at det eneste han ville var å sove. Men han var redd for at om han sovnet, så ville jeg bli borte, så jeg måtte love han at jeg ikke skulle gå noen steder.
 Løp en rask tur ned i resepsjonen og fikk byttet telefonen han har ved sengen, for den virket ikke.
Etter en halv time i senga, trillet vi ut en tur. Glenn Martin kom en tur, og vi koste oss med kaffe og sjokolade.
Når vi kom opp, skulle S ta urinprøve.
Deretter satt vi oss i dagligstua, og etter en liten stund kom Ronny. Jeg ble med han hjemover, og var innom hjemme hos dem, og hilste på Ariel. Reiste også oppom mamma en tur.
Var i postkassa og fant to trafikkbøter til S. Den ene var fra FØR han begynnte å jobbe for Torbjørn Finnerud. Godt gjort.
Satt en liten stund på terassen og snakket med naboen, før jeg stupte i seng.