Arvelig Arvelig polyneuropati hos alaskan malamute
NKKs forskningsforum 25.10.2011, foredragsholder Karin
Hultin Jäderlund, leder av «Skandinavisk forskergruppe for arvelig
polyneuropati hos alaskan malamute».
Polyneuropati kan forklares som en sykdom med symmetrisk
utbredelse av flere dårlige fungerende nerver i kroppen.
Polyneuropati finnes hos mange hunderaser, men varianten hos
alaskan malamute, heretter kalt AMP (alaskan malamute polyneuropati), finnes
ikke hos andre raser.
Symptomene kan beskrives som følger;
Dårlig utholdenhet, hunden vil gjerne sette seg ned etter
kort distanse for å hvile.
Hunden blir hes og kan miste stemmen.
Misslyd ved pusting.
Regurgitasjon, det vil si at hunden kaster opp mat under og
like etter måltider uten å vise typiske brekninger.
Muskelsvakhet og lammelser, spesielt i bakbeina.
Ataksi, dårlig koordinerte bevegelser.
Hurtige og samtidige bevegelser av begge bakbein, også kalt
kaninhopp.
Sitring i muskulaturen.
Muskelsvinn.
Symptomene opptrer normalt i 7 til 18 måneders alder.
Det vil være en rask forverring, normalt over noen få
måneder, etter at de første symptomene kommer til syne. Tilstanden vil etter
hvert stabilisere seg og hunden kan igjen bli bedre, men etter noen år kan
dette etterfølges av en ny forverring.
Standard blodprøveundersøkelse med tanke på andre lidelser
som angår vanlige muskel- nerve- og skjelettsykdommer, viser ingen unormale
verdier.
Røntgenundersøkelse kan vise en utvidelse av spiserøret, men
ellers intet unormalt.
Nevrologisk undersøkelse vil avdekke nedsatte reflekser i et
visst mønster. Elektrofysiologi viser nedsatt nerveledningshastighet og ved
mikroskopisk undersøkelse av vev vil man se degenerative forandringer i
nervesystemet.
Det finnes ingen kjent behandling for sykdommen.
Det første tilfellet ble diagnostisert i 1979 av en norsk
forskergruppe ledet av professor Lars Moe ved veterinærhøgskolen i Oslo. I
løpet av noen få år etter dette ble det diagnostisert omtrent 10 nye tilfeller.
På grunn av slektskap mellom hundene som ble syke, mistenkte man en genetisk
årsak og en testparring forsterket mistanken om et autosomalt recessivt
nedarvingsmønster.
Etter mer enn 20 år uten nye diagnostiserte tilfeller i
Skandinavia, dukket det igjen opp nye syke hunder.
I 2010 ble det etablert en skandinavisk forskningsgruppe som
samarbeider med forskere i Finland og USA. Denne gruppen kom raskt til
resultater og de ser nå lyst på muligheten for snart (om ca. 6 måneder) å kunne
tilby en gentest.
Forskergruppen kan bekrefte at det er funnet et unormalt
gen, som de mener er den bakenforliggende årsaken til AMP, men dette resultatet
må godkjennes av utenforstående forskere før en gentest kan tilbys.
Referent Torhild Ringerike
Referatet er gjennomlest og godkjent av Karin Hultin
Jäderlund, leder av den skandinaviske forskergruppen.hos alaskan malamute