Som fuglen trenger vinger for å sveve
og hjertet trenger blodet for å slå,
er det eneste jeg trenger for å leve,
det å vite at Amadeus er hos oss
for bestandig nå...
Jennyrose`s Apricot Surprise
Amadeus...
Han er en lys aprikos dvergpuddel...
Her er Amadeus` mamma, Jennyrose`s Jessica...
En nydelig toyfrøken.
Fra Norsk Puddel klubb 50 år.
Galla utstilling i Letohallen 24-25 Juni 2006
Dommer: Dennis McCoy, USA.
Jessica: Premiering: 1. AUK. 2. AUKK. HP 4. VK
Og her er pappa`n,
N S UCH Niclas Von Ziethnerek...
Fra Kennel Fidel...
Han er en flott toyhanne.
Da Amadeus og broren var små valper var vi så heldige å få hilse på dem. Allerede den gangen hadde vi veldig lyst på han, men da hadde vi Eliz Maria som ikke var mer enn vel 9 mnd.
Helt utenkelig med enda en valp i huset.
Sånn var det vi husket denne lille kroppen...
Da jeg leste på Jennyrose`s side at Apricot Surprise var kommet tilbake og jeg så bildene av hvor vakker han var blitt, måtte jeg bare vise det til far i huset.
Han også syntes han var blitt en utrolig flott hund.
Syntes ikke du også?
Jeg satte meg ned og sendte en mail til Ann Kristin...
Og etter noen mailer fram og tilbake, sa hun at vi måtte gjerne "låne" han for å gjøre oss litt kjent med han og ellers se hvordan han slo seg til ro sammen med våre tre andre hunder og Mathilde pus. Dette var helt uforpliktende...
Oi sann, ja det hadde vi veldig lyst til...
Vi reiste oppover til Øyer en søndag for å hilse på Leo som han nå het. Der møtte vi en vakker hund som løp rundt i hagen og lekte sammen med de andre hundene hos Jennyrose`s...
Han svinset som snarest bortom oss for å hilse på både oss og hundene våre. Vi fikk inntrykk av at han var en rolig, trygg og glad liten hund, noe Ann Kristin kunne bekrefte.
I bilen hjemover lå han bare stille og rolig i buret sitt. Og vel hjemme ble vi først møtt av Mathilde pus ute. Hun tok like godt imot han som hun har tatt imot de andre som har kommet her i tur og orden. Hun er en enestående pusefrøken vår Mathilde. Hun gikk rett bort og slikket Amadeus på halsen.
Så tok far han med seg rundt i hele huset for at han skulle få snuse og gjøre seg kjent.
Vi ble etterhvert kjent med en tillitsfull og herlig liten gutt som fort fant sin plass i hjertet vårt. Han var så stille og rolig at vi knapt merket at vi plutselig hadde fire hunder her hjemme.
Han spiste godt og roet seg her med en gang. Han fant fort ut at vi hadde en kurv stående på kjøkkenet full av forskjellige hundeleker. Og at han elsker leker, ja det er sikkert og visst for i løpet av et øyeblikk hadde han hentet med seg alle lekene inn i stua. Han hoppet og spratt og virket såå lykkelig.
Da det ble torsdag kveld måtte vi kjøre han oppover til Øyer igjen. Ann Kristin skulle ha han med til veterinæren for øyelysing og kneleddsjekk sammen med et par av sine andre hunder.
Det var trist å reise i fra han der og da vi kom hjem følte vi at noe manglet..., vi hadde rukket å bli glad i denne stillferdige hunden på disse dagene...
Dagen etter ringte Ann Kristin meg etter at veterinærbesøket var unnagjort og jeg spurte om vi kunne "låne" han igjen for noen flere dager. Noe som var helt i orden...
Vi gledet oss begge to for å hente han igjen og etter å ha snakket litt sammen her, ble vi enige om å ringe Ann Kristin for å fortelle at vi ønsket å hente han hjem for godt. Vi ville gjerne at denne hunden skulle få bo sammen med oss for bestandig.
Vi avtalte hvordan vi skulle gjøre dette og Ann Kristin pakket reisevesken hans...
Det med stor glede vi reiste for å hente han og jeg tror også
Ann Kristin ble litt glad da vi sa at vi ønsket ha han for bestandig. Nå vet hun at hun får se han igjen, for hundene våre er så heldige å få være hos henne og familien da vi er ute og reiser. Neste "hundeferie" er i september og da får hun ha han rundt seg i to uker.
På hjemveien bestemte vi at for oss så er han en liten Amadeus, noe som vi syntes passet både til den lyse fine fargen hans og til hans milde, behagelige vesen.
Så fra da av hadde han fått ikke bare et nytt hjem, men et nytt navn også.
Vår lille Oliver er også en Jennyrose`s hund og han er faktisk onkelen til Amadeus. Det er lille søte Jessica, Olivers søster som er Amadeus sin mamma.
Det virker som han har slått seg helt til ro her. Han er blitt kjent med husets lyder, våre vaner og han glir lett inn i dagens rytme og gjøremål...
Han er vår femte lille engel, bare snill og god!
Og det føles helt riktig at han skulle komme til oss.
For her bor Mathilde pus, Emma, Oliver, Eliz Maria og Amadeus...
